Erikskrönikan, den eldste svenske rimkrønike, skrevet på knittelvers; mesterverket innen profan svensk middelalderlitteratur, trolig skrevet ca. 1322–32. Krøniken behandler Sveriges politiske historie fra 1229 til valget av Magnus Eriksson som konge 1319. Den sentrale skikkelsen er denne kongens far, hertug Erik Magnusson. Erikskrönikan er preget av franske chansons de geste og tyske rimkrøniker, men også av Eufemia-visenes høviske idealer og av folkevisene.

Den historiske kildeverdien varierer fra del til del. Krøniken avsluttes med beretningen om gjestebudet i Nyköping, hvor hertugene Erik og Valdemar myrdes av broren, kong Birger, som siden jages bort før hertug Eriks sønn Magnus (Eriksson) blir valgt til konge 1319. De nyeste utgavene er ved R. Pipping (1921/1963) og S.-B Jansson (1986).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.