Filmavis, regelmessig (oftest ukentlig) nyhetsmagasin på film for visning på kino. Filmavisen var vanlig i de fleste filmnasjoner fra rundt 1920 og til fjernsynet ble innført.

Historikk. De første filmavisene ble produsert av de franske filmselskapene Pathé og Gaumont rundt 1910. Typiske filmavisinnslag var kongebesøk, militærmanøvrer, sportsbegivenheter, ulykker, morsomme hendelser og innslag fra fjerne miljøer. I Sovjetunionen ble filmavisen brukt bevisst som støtte for kommunistene etter 1922, og Dziga Vertov laget filmaviser med stor politisk slagkraft. De tyske filmavisene, Deutsche Wochenschau og Tobisrevy, ble utnyttet av nazistene som propagandamiddel. Den amerikanske filmavisen The March of Time, lansert 1935 av Time, forandret filmavisformen mot en mer hardtslående journalistisk form. Filmavisen hadde ikke lenger noen berettigelse etter at fjernsynets nyhetsformidling var et faktum.

Norge. Oslo Kinematografer produserte en lokal filmavis 1929, men først under krigen fikk vi en landsomfattende filmavis. De tyske okkupantene og NS ønsket å benytte filmavisen til sin propaganda, og det tyskdominerte Norsk Film A/S bygde derfor opp et effektivt produksjons- og distribusjonsnett basert på erfaringer fra Tyskland. Dette ble overtatt da virksomheten kom på norske hender igjen etter krigen, og filmavisen kom ut regelmessig fra 1945 til 1963. Den kom til å spille en rolle som folkeopplyser og opinionsdanner i gjenoppbyggingen av landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.