Erich Mielke

Mielke vokste opp i en kommunistisk familie i Berlin-bydelen Wedding. Han droppet ut av videregående, gikk i lære for å bli kjøpmann og meldte seg, ifølge seg selv, inn i kommunistpartiet KPD i 1925. Han kom snart inn i en paramilitær gren av kommunistpartiet. Fra 1928 til 1931 jobbet han som lokalreporter for den kommunistiske avisa Rote Fahne.

9. august 1931 sto Mielke og hans kampfelle Erich Wichert bak et attentat mot to politibetjenter i Berlin. Mielke rømte til Sovjetunionen for å unnslippe straff. Fra 1932 til 1936 fikk han militærtrening ved Lenin-akademiet i Moskva. Deretter reiste han til Spania for å kjempe i den spanske borgerkrigen. Fra 1939 levde han i Frankrike og Belgia under falsk identitet. Han kalte seg Richard Hebel og oppgav å være latvisk statsborger.

Da Tyskland okkuperte Frankrike i 1940 ble Mielke internert. Han slapp fri vel et år senere og dro da til Sør-Frankrike der han engasjerte seg i kommunistpartiets motstandsarbeid. I desember 1943 ble han arrestert på nytt. Han måtte, fremdeles under sin latviske identitet, gjøre tvangsarbeid for organisasjon Todt.

Etter krigen vendte Mielke tilbake til Tyskland. Der meldte han seg inn i det østtyske kommunistpartiet SED. Øst-Tyskland (DDR) ble en egen stat i 1949. Da Øst-Tysklands ministerium for statssikkerhet (Stasi) ble opprettet i 1950 ble Mielke nestleder og fikk tittelen statssekretær. I 1957 rykket han opp til å bli minister for statssikkerhet, og dermed Stasis øverste sjef. Denne posisjonen hadde han helt fram til 7. november 1989, to dager før Berlinmuren falt. Som Stasis øverste sjef var han ansvarlig for den storstilte utbyggingen av overvåkingstjenesten og for Stasis finmaskede system av informanter.

Etter den tyske gjenforeningen i 1990 ble Mielke etterforsket. I 1993 ble han dømt til seks års fengsel for politidrapene i 1931, men han ble løslatt på prøve etter å ha sonet to. Han ble aldri dømt for noe av det han gjorde som sjef for Stasi. Han døde 92 år gammel på et pleiehjem for eldre i Berlin.

• Stasi
• DDR