Erich Ludendorff, tysk offiser. Han ble august 1914 stabssjef hos Hindenburg på østfronten, general 1916 og første generalkvartermester, samtidig med at Hindenburg ble sjef for generalstaben. Hans arbeid var fra da av vesentlig konsentrert om vestfronten. Under krigens siste år søkte Ludendorff å samle mer og mer makt i det militære hovedkvarter. Dette førte til uoverensstemmelser mellom hærledelsen og regjeringen. Etter krigen ble Ludendorff kompromittert ved sin deltagelse i Kapp-kuppet 1920.

I 1923 var han med i Hitlers kupp i München, ble stilt for retten, men frifunnet. 1924–28 medlem av riksdagen (tysk-folkelige parti). Som partiets og nazistenes kandidat ved rikspresidentvalget 1925 fikk Ludendorff bare 1/4 million stemmer. Ved omvalgene samme år ble han ikke lenger støttet av nazistene, og dette førte til brudd med Hitler. Deretter gled han mer i bakgrunnen, men støttet fortsatt nazistene og angrep 1930 president Hindenburg for at han undertegnet Young-avtalen. Forlik med Hitler samme år som han døde.

Skrev bl.a. Meine Kriegserinnerungen 1914–18 (1919), Urkunden der obersten Heeresleitung über ihre Tätigkeit 1916–18 (1920), Vernichtung der Freimaurerei durch Enthüllung ihrer Geheimnisse (1927, norsk overs. 1928), Der totale Krieg (1935).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.