Eidsvoll Arbeiderblad var en avis som ble utgitt fra 1927. Avisen ble opptatt i Akershus Arbeiderblad i 1951.
Eidsvoll Arbeiderblad
Historie
Første nummer av Eidsvoll Arbeiderblad som utkom 7. januar 1927.
Redaktør Hans Bårlis (bildet) standpunkt under krigen var åpenbart fra første stund, som i lederen 6. juni 1940: «Det okkuperte Norge er i dag ikke et fritt Norge. En fremmed krigsmakt dikterer våre aviser hva de må skrive eller ikke må skrive […] Vi går hver morgen til vår gjerning i skyggen av tyske bajonetter […].» Få dager seinere ble Bårli arrestert og satt en måneds tid på Møllergata 19. Avisen ble stoppet en kort periode, men kom tilbake like uforsiktig: «Q er strøket av alfabetet vårt» (12. juli 1940). I oktober trådte Bårli til side som redaktør. Avisen fulgte nå en forsiktigere linje, men pådro seg stadig myndighetenes vrede. Stansen i 1942 ble likevel begrunnet med rasjonaliseringshensyn.
Avishistorien på Romerike var lenge preget av mange og ofte kortvarige småaviser. Det gjaldt også arbeiderpressen, men etter andre verdenskrig ble alle i denne familien i tur og orden overtatt av de to dominerende tvillingorganene Akershus Arbeiderblad og Romerikes Blad.
Eidsvoll Arbeiderblad var et prosjekt som ble mer enn en døgnflue: Avisen greide seg godt gjennom 1930-tallet, men klarte aldri å gjenetablere sin posisjon etter et lengre avbrudd under krigen. Den fremste konkurrenten var hele tiden den borgerlige avisen Eidsvold Blad.
At det lenge var et brukbart grunnlag for en egen arbeideravis i Eidsvoll, kan ses i sammenheng med at arbeiderbevegelsen her hadde en sterkere posisjon enn i de andre bygdene på Øvre Romerike, med industrisamfunnet i Bønsdalen og Nygård som et tradisjonelt kjerneområde. Likevel tok det tid å etablere et slikt blad. Da det skjedde i 1927, var arbeiderbevegelsen splittet i tre partier, selv om en samlingsprosess nå ble innledet. Det var høyrefløyen, sosialdemokratene, som sto for avisdannelsen.
Det første navnet var Eidsvoll, og det inspirerte programerklæringen i åpningsnummeret: «Eidsvoll er navnet frem for alle andre navn i den norske historien. Eidsvoll betegner skillemerket mellom undertrykkelse og frihet […] Et nytt Eidsvoll, en ny 17. mai, en ny morgen er håpet for hele vår uromettede og mørke tid […] Navnet forplikter.»
Organ for Arbeiderpartiet
Etter gjenforeningen med DNA samme år, fortsatte avisen med nytt navn som organ for Arbeiderpartiet. Boktrykker Frederik Hemmy bar det økonomiske ansvaret for utgivelsen, mens partiet valgte redaktør og redaksjonskomité. Avisen utkom to ganger ukentlig gjennom hele sin levetid. Hans Bårli kom inn i redaksjonen i 1928, fra 1930 og fram til nedleggelsen av avisen som ansvarlig redaktør.
Bårli røk raskt uklar med de nye makthaverne etter den tyske okkupasjonen, og 1. juli 1942 ble avisen stanset av Pressedirektoratet. Etter krigen kom den i gang igjen, fra 1947 som andelslag og trykt hos Akershus Arbeiderblad, men økonomien ble stadig mer anstrengt. Da Eidsvoll Arbeiderblad gikk inn i 1951, ble dekningen av distriktet overtatt først av Akershus Arbeiderblad, deretter av Romerikes Blad.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 1000 |
Fakta
- Eidsvoll: første nr. 7.1.1927. Siste nr. 28.6.1927.
- Skiftet navn til Eidsvoll Arbeiderblad, første nr. 1.7.1927, foreløpig siste nr. 30.6.1942. Første nr. etter krigen 15.5.1945. Siste nr. 29.6.1951, deretter opptatt i Akershus Arbeiderblad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.