Egil Abrahamsen ble fra 1955 gitt ansvaret for å lede en nyopprettet avdeling for forskning. Forskningsvirksomheten ble grunnleggende for omleggingen av Veritas fra en konservativ, regelorientert institusjon til en organisasjon for utvikling av ny skipsteknologi, noe som brakte selskapet i fremste rekke i verden på sitt felt. Som leder av forskningsavdelingen ble Abrahamsen Vedelers nærmeste medarbeider; assisterende direktør fra 1961 og stedfortredende direktør i 1966. I 1967 overtok han som administrerende direktør etter Vedeler.
Abrahamsen overtok lederstillingen på et tidspunkt da Det norske Veritas hadde 800 ansatte og en omsetning på 50,6 millioner kroner (1967). Da han gikk av i 1985, var selskapet vokst til et konsern med nær 3100 ansatte og en omsetning på 1,3 milliarder kroner (tall fra 1984). Fra å være et selskap med klassifikasjon av den norske handelsflåten som den vesentligste arbeidsoppgaven, gjennomgikk selskapet under Abrahamsens ledelse en prosess av internasjonalisering og diversifisering. Stagnasjon i det norske skipsfartsmarkedet ble møtt med offensive strategier for å erobre nye markeder og tilby nye tjenester innen skipsfart og andre områder.
Fra begynnelsen av 1970-årene gikk Veritas inn i oljesektoren og tilbød sine tjenester til myndighetene og til operatørselskapene i Nordsjøen og i andre offshoremarkeder verden over. Engasjementer i oljesektoren forklarer den kraftige veksten i Veritas-konsernet i begynnelsen av 1980-årene, i en periode da skipsfarten internasjonalt var rammet av krise. Formelt ble Det norske Veritas skilt fra norsk skipsfart ved at selskapet fra 1979 ble omdannet fra en forening av norske skipsassuranseselskaper til en selvstendig stiftelse.
Grunnlaget for ekspansjonen var at Veritas hadde opparbeidet teknisk kompetanse som hadde videre anvendelse enn skipskonstruksjon alene. Abrahamsen hadde i 1960–1961 studert bruk av elektronisk databehandling i styrkeberegninger for skip under et opphold ved University of California, Berkeley. Veritas ble en pioner på verdensbasis i å ta slike metoder i bruk i skipskonstruksjon. Samtidig skapte dette grunnlag for å selge datatjenester til nye markeder gjennom datterselskapet Computas (opprettet i 1968). Oljevirksomheten i Nordsjøen åpnet nye muligheter for å tilby tjenester basert på den kunnskap Veritas forvaltet. I 1972 etablerte Veritas datterselskapet Geco for å tilby tjenester innen seismisk oljeleting. Selskapet ble ett av de ledende i verden innen sitt felt.
Abrahamsens personlige lederstil var avgjørende for den utviklingen Veritas gjennomgikk. Gjennom hele sin karriere hadde han usvikelig tro på verdien av kunnskap og kompetanse, og en overbevisning om at norsk næringsliv kunne hevde seg på verdensmarkedet gjennom å investere i kompetanse på høyt nivå. Ambisjonsnivået for Veritas var å oppnå en plass i første rekke i verden, målt etter kompetansenivå. Overbevisningen om verdien av å investere i kunnskap lå bak en utredning fra en komité oppnevnt av NTNF 1976 med Abrahamsen som formann. Komiteen mente at det var nødvendig med en kraftig økning av utdannelseskapasiteten for sivilingeniører, og foreslo å opprette en ny teknisk høyskole i Norge for å dekke det fremtidige behov for teknisk kompetanse her i landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.