Edwin Lutyens

Faktaboks

Edwin Lutyens
Sir
uttale:
lˈʌtjənz
født:
1869
død:
1944

Edwin Lutyens var en engelsk arkitekt. Han var en av de sterkeste representanter for den dyrkelse av de håndverksmessige tradisjoner (Arts and Crafts -bevegelsen) som omkring 1900 satte britisk arkitektur i en særstilling, spesielt når det gjelder landlige boliger og hagebyer. Til hans mer monumentale arbeider hører Viceroy's House i New Delhi, en palasslikende bygning med 340 rom, som nå er residensen til Indias president.

Lutyens sa selv at han var influert av Christopher Wren. Hans tidlige arbeider, for eksempel flere herreseter, viser dessuten inspirasjon fra Arts-and-Crafts. De senere arbeidene har derimot preg av monumental klassisisme. Typiske herresete-eksempler er Munstead Wood i Surrey (1896), Tigbourne Court i Sur­rey (1899–1901), Deanery Garden i Son­ning i Berks (1899–1902) og Heath­cote i Ilkley i Yorkshire (1906).

Lu­tyens tegnet også mer offisielle bygg, som for eksempel visekongens residens i New Delhi (1920–1931), krigsminnesmerke i Thiepval i Belgia (1927–1932) og den britiske ambassade i Washington DC, USA (1927–1928) og han restaurerte Lindisfarne Castle i 1903–1912. Videre tegnet han blant annet to kirker og et institutt i Barry Parker og Edwin Unwins hageby Hampstead Garden Suburb, reist fra 1907. Han tegnet også bygården The Theosophical Society i London (1911–1925, overtatt av British Me­dical Association i 1923 og senere utvidet).

I tillegg til sine mange arkitekturverk er Lutyens kjent for å ha utarbeidet byplanen til Indias nye hovedstad New Dehli, som ble anlagt i årene 1912–1929. Planen er preget av brede boulevarder og et regelmessig gatenett som forbinder viktige offentlige bygninger.

Edwin Lutyens regnes som den dominerende engelske arkitekten i første del av 1900-tallet, og var til inspirasjon for andre arkitekter, blant andre den norske arkitekten Frederik Konow Lund.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frederik Konow Lund: En arkitekt morer seg... Litt om Sir Edwin Lutyens, «Byggekunst» 1952 ss. 27–36.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg