Earl «Fatha» Hines, amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og orkesterleder. Han ble en sentral figur i det rike jazzmiljøet i Chicago mot slutten av 1920-årene, blant annet i samspill med Louis Armstrong.

Hines personlige pianostil representerte en viktig utvikling mot 1930-årenes swingjazz, og kom til å inspirere et utall yngre pianister. I årene 1928–40 ledet han eget storband på Grand Terrace Ballroom i Chicago, deretter et storband med base i New York til 1947. Blant medlemmene var flere yngre musikere som ble pionerer innen 1940-årenes nye bebop-stil. Hines var med i Armstrongs såkalte «drømmesekstett» i 1948–51. Senere ledet han egne smågrupper eller opptrådte som pianosolist, med plateinnspillinger og turneer over hele verden helt frem til sin død.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.