Earl «Fatha» Hines, amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og orkesterleder. Han ble en sentral figur i det rike jazzmiljøet i Chicago mot slutten av 1920-årene, blant annet i samspill med Louis Armstrong.

Hines personlige pianostil representerte en viktig utvikling mot 1930-årenes swingjazz, og kom til å inspirere et utall yngre pianister. I årene 1928–40 ledet han eget storband på Grand Terrace Ballroom i Chicago, deretter et storband med base i New York til 1947. Blant medlemmene var flere yngre musikere som ble pionerer innen 1940-årenes nye bebop-stil. Hines var med i Armstrongs såkalte «drømmesekstett» i 1948–51. Senere ledet han egne smågrupper eller opptrådte som pianosolist, med plateinnspillinger og turneer over hele verden helt frem til sin død.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.