Carl d.e. Arnold, pianist, organist, dirigent, komponist og musikkteoretiker av tysk herkomst, med stor betydning for musikklivet i Kristiania (Oslo).

Arnold fikk først undervisning av sin far og opptrådte elleve år gammel offentlig som pianist. Studerte med Aloys  Schmitt (1788–1866) og Johann Anton André (1775–1842), sistnevnte en berømt musikkforlegger, komponist og dirigent, som ga Carl Arnold en grunndig og gedigen utdannelse i komposisjon. Kom til Kristiania i 1847 og ledet Det philharmoniske Selskab 1849–63. Arnolds hjem ble nesten fra første stund et sentrum for Kristianias kulturelite. Familien flyttet etter en tid inn i Kristianias første store bygård som lå tvers over for Trefoldighetskirken, en kirke Arnold var organist i fra 1857. Som den meget dyktige lærer og teoretiker han var fikk han flere begavede elever, blant annet Halfdan Kjerulf (1815–68) og Johan Svendsen (1840–1911). I hele sin virksomhet var Arnold opptatt systematisk å bygge opp et profesjonelt musikkliv. Det gode strykermiljøet i byen gjorde at han særlig arbeidet med kammermusikk. Sammen med Johan Svendsen spilte de samtlige av Beethovens fiolinsonater. I det hele tatt var Beethoven et betydlig ideal for Arnold. Han gjorde det mulig for begavede unge musikere som Gudbrand Bøhn og cellisten Johan Hennum å få statsstipend for å studere ute. I 1863 overlot Arnold ledelsen av Det philharmoniske Selskab til Otto Winter-Hjelm som tre år senere overlot taktpinnen til Edvard Grieg. Arnold startet på egenhånd, etter at Stortinget hade sagt nei, Kristianias første organist- og komposisjonsskole. Her ga Arnold i en tiårs-periode gratis undervisning til en rekke ubemidlede, men talentfulle musikkstudenter.

Arnolds verker omfatter nære på 90, men beklagligvis er en tredjedel forsvunnet. Av hans verker kan nevnes Kantate til Karl XIV’s kroning i Nidarosdomen til Andreas Munchs tekst (1860), operaene Der Liebe Macht og Irene (1832), en symfoni, en klaverkonsert, en fantasi for cello og orkester, en klaversekstett, en strykekvartett og en cellosonate i tillegg til klaverstykker og sanger. Billedhuggeren Stephan Sinding laget i 1874 en byste av Carl Arnold, en byste som nå er å finne i Den Gamle Logen, utenfor samme konsertsal der Arnold første gang lot seg høre i 1848.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.