Carl Oscar Munthe

Munthe gikk ut av Krigsskolen i 1881 og den militære høyskole i 1884. Han ble premierløytnant (fenrik) i Infanteriet i 1886 og tjenestegjorde da som aspirant i Generalstaben til 1890.

I 1892–1895 var han detaljør (landmåler) og seksjonssjef i Norges Geografiske Opmåling; deretter adjoint (adjutant) i Generalstaben, 1895–1899. Munthe avla generalstabseksamen i 1898, og tjenestegjorde som kaptein i Generalstaben til 1907. Han ble utnevnt til major i 1910, og var sjef for Valdres bataljon i 1911–1912; deretter sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6, som oberst, i 1912–1916; deretter sjef for Smålenes Infanteriregiment nr. 1 og plasskommandant i Fredrikstad i 1916–1924.

I 1924 ble Munthe utnevnt til generalmajor, som sjef for 4. divisjon og kommandant på Bergenhus festning, til han gikk av i 1929.

I årene 1898 til 1916 underviste han i taktikk og krigshistorie, landmåling og militær geografi ved Krigsskolen.

Munthe virket også som krighistoriker. Blant hans arbeider hører Hannibalsfeiden 1644–45 (1901), Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720 (1906), Den norske hær indtil 1814 (1914), Norske fotfolksregimenter inntil 1662 og Johan Georg Ræder, 1751–1808.

Munthe vokste opp på doktorgarden Alfheim i Elverum, og var bror av maleren Gerhard Munthe og forfatteren Margrethe Munthe.

• Norsk forsvarshistorie
• Hæren