Bruno Maderna, italiensk komponist og dirigent. Studerte med bl.a. F. Malipiero og H. Scherchen. Ble i begynnelsen av 1950-årene en av foregangsmennene innen Darmstadt-skolen, som med utgangspunkt i Anton Weberns stil utviklet serialismen. Som dirigent gjorde Maderna en pionerinnsats for å fremme den nye musikken, en virksomhet som delvis hindret hans eget komposisjonsarbeid. Tross bindingen til serialismen maktet Maderna å gi sine komposisjoner særpreg, ikke minst klanglig.

Blant verkene kan nevnes Studi per Il Processo di Franz Kafka (1950), Improvisazione 1–2 (1951, 1953), strykekvartett (1955), Notturno (elektronisk musikk, 1955), musikkteaterverket Hyperion (1964), Quadrivium (1969) og Aura (1972).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.