Britisk Somaliland

Britisk Somaliland var et britisk protektorat i det nordøstlige Afrika og har siden 1960 vært en del av staten Somalia.

Protektoratet ble etablert gradvis mellom 1884 og 1886 gjennom en rekke avtaler mellom britene og lokale klaner. Dette skjedde på bekostning av Egypt, den gang nominelt under Det osmanske riket, som tidligere hadde hatt en militær tilstedeværelse der fram til 1882.

Britenes interesse for regionen var først som en kilde til forsyninger til havnebyen Aden i dagens Jemen som falt under britisk kontroll i 1839. Somalilands strategiske betydning ble enda større i 1869 etter åpningen av Suezkanalen.

Etableringen av protektoratet var en måte å forhindre større fransk og italiensk kontroll over den nordlige kysten av Afrikas Horn.

I 1899 gjorde dervisj-bevegelsen ledet av Sayid Maxamed Cabdulle Xasan (1856–1920) opprør mot de britiske styresmaktene og havnet også i sammenstøt med etiopiske og italienske styrker. Opprøret varte frem til dervisj-bevegelsen ble bekjempet i 1920.

Storbritannia mistet midlertidig kontrollen over protektoratet som følge av en italiensk invasjon i august 1940, men regionen ble gjenerobret i mars 1941.

Protektoratet ble avviklet og Somaliland oppnådde uavhengighet 26. juni 1960, først som en egen stat. Somaliland gikk derimot bare fem dager senere inn i en union med det tidligere italienske Somaliland for å forme forbundsrepublikken Somalia.