Bibelvitenskap er studiet av bibelske tekster ved hjelp av vitenskapelige metoder slik det har utviklet seg etter opplysningstidens kritiske oppbrudd fra den ortodokse, dogmatiske tekstlesning. Bibelvitenskapen gjorde seg først gjeldende innenfor protestantisk bibeltolkning, men er i dag anerkjent også i den katolske kirke slik at konfesjonelle forskjeller bare i beskjeden grad gjør seg gjeldende.

Tradisjonelt er forskningsfeltet inndelt i fire felt:

  • isagogikk (innledningsvitenskap), som drøfter skriftenes litterære art, tilblivelse og forfatterskap
  • tekst- og kanonhistorie, som er utforskningen av de eldste bibelhåndskriftene og utviklingen mot en skriftsamling som av kirken ble ansett som kanon
  • eksegese (fortolkning), som er utleggelsen av tekstene og hvor metodene kan variere
  • bibelteologi som er den systematiske, tematiske fremstilling av tekstenes teologiske posisjoner

I tradisjonen fra kirkelæreren Origenes på 200-tallet dominerte allegorisk fortolkning, det vil si en lesning som befatter seg med tekstens skjulte «dybdemening» snarere enn en bokstavelig forståelse. Men det var også anerkjent at teksten kunne leses på flere nivåer. Under renessansen førte bibelhumanismen, med Erasmus som fremtredende representant, til fornyet interesse for grunnteksten. Med sitt skriftprinsipp satte reformatoren Luther kritisk søkelys på den kirkelige læretradisjon og tolkning, og utfoldet ut fra datidens forutsetninger et radikalt historisk og språklig arbeid med bibeltekstene. Den lutherske ortodoksi med sin teori om verbalinspirasjonen søkte å umuliggjøre en kritisk prøvende lesning ved å guddommeliggjøre selve teksten.

Til tross for at den ortodokse posisjon aldri ble helt enerådende, møtte opplysningstidens første forsøk på en historisk-kritisk lesning (kalt bibelkritikk) massiv kirkelig motstand. Gjennom 1800-tallet var det ved siden av tekstkritikk (arbeidet med å rekonstruere en mest mulig opprinnelig bibeltekst på grunnspråkene) særlig litterærkritikk som beskjeftiget forskerne, det vil si spørsmålet om litterære kilder, forelegg og paralleller til de bibelske skrifter.

Den religionshistoriske skole

Den religionshistoriske skole stod sterkt i begynnelsen av 1900-tallet; den var opptatt av å beskrive både den israelittiske og den urkristne religion i lys av nye tekster og økt kunnskap om andre for-orientalske religioner. I første halvdel av 1900-tallet var man metodisk konsentrert om å utforske tekstens tradisjonshistorie, det vil si hvordan de er blitt til ikke bare gjennom bearbeidelse av skriftlige kilder, men som skriftlig nedtegning og samling av tradisjoner som opprinnelig var muntlig overlevert. Formhistorien søkte å kartlegge de tidligste tradisjonsenhetene og hvordan de grupperer seg i bestemte, karakteristiske former, alt etter den bruk og nytte (gjerne kalt Sitz im Leben, 'plass i livet') de hadde i menighetens liv. I en viss forstand er formhistorien i nyere forskning fulgt opp gjennom sosial-historisk eller sosiologisk inspirerte tolkninger.

Mens formhistorien betraktet de bibelske forfattere som tradenter, det vil si som talerør for en kollektivt etablert tradisjon, ville redaksjonshistorien fra sist i 1950-årene profilere den enkelte forfatter som skapende teolog. Dette gikk etter hvert sammen med en voksende interesse for tekstenes litterære kvaliteter, og innenfor dagens bibelvitenskap anvendes et bredt spekter av nyere litteraturvitenskapelige tolkningsmetoder. Dette har ført til en viss spenning mellom metoder som er rotfestet i en historisk-kritisk tolkningstradisjon, og litterære analyser som mer eksklusivt interesserer seg for den foreliggende teksts interne mønstre.

Ellers har innsikt i forskersubjektets rolle i tolkningsprosessen ført til ulike former for alternativ lesning, ikke minst med utgangspunkt i kvinneteologi og frigjøringsteologi.

Motsetninger til tross må det metodiske mangfold og de mange tolkninger sees som uttrykk for et alltid uavsluttet arbeid med de bibelske teksters potensial for mening.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg