Arkitekturopprøret

Bevegelsen har et program for en mer tradisjonsorientert arkitektur og byplanlegging.

De vil at det skal bygges i en menneskelig målestokk, at husene skaper orden og sammenheng, at det bygges i et formspråk de forstår og at nye hus bygges med respekt for stedet. De er også opptatt av å fjerne hindre for å bygge med tradisjonell form.

De er imot høybygg, utbrutte fasader, store bygg omgitt av dødt rom, glatte blanke fasader og bygg som bryter med målestokken til byggene rundt.

I programmet appellerer de til folkelig fornuft, og de er kritiske til det de omtaler som arkitektureliten, og som de mener undertrykker tradisjonell form.

Bevegelsen ble initiert i 2016 blant annet av advokat Audun Engh, som var sentral i den tidligere bevegelsen Byens Fornyelse, stiftet i 1998. Deres ideer synes å være inspirert av boken A Vision of Britain, skrevet av daværende prins Charles av England om prinsens idealby Poundbury i utkanten av Dorchester i England. Byens Fornyelse lanserte blant annet en rekke forslag til alternativ byutvikling i Oslo; på Filipstad, Majorstuen, Bjørvika og Tullinløkkaområdet.

Et inspirator synes å være det internasjonale nettverket INTBAU (International Network for Traditional Buildings, Urbanisme and Architecture), etablert i 2001 med blant andre Engh og Petter Olsen som medstiftere.

En annen tidligere forløper var idégruppen Allgrønn, etablert i 1991, med Erling Okkenhaug som sentral drivkraft.

Arkitekturopprøret er ingen organisasjon i egentlig forstand. Den baserer seg ikke på medlemskap, men på følgere på sosiale medier. Den har intet styre i vanlig forstand, men representeres utad av såkalte talsmenn og moderatorer på nettsidene. Talsmenn de senere år har vært Audun Engh, Erik Holm og Saher Sourouri.

Etter at bevegelsen etablerte egne Instagram- og Facebook-sider i 2021, har publikums og medias oppmerksomhet vært sterkt økende. På disse media presenterer bevegelsen gjerne sammenliknende fotos av gammel og ny bebyggelse på samme sted eller bilder av skjemmende ny arkitektur, kontra det de anser som harmonisk, gammel arkitektur.

Bevegelsen har fra 2021 delt ut 2 årlige utmerkelser, basert på åpen publikums-avstemming over fremlagte kandidater, nemlig Årets Hederspris og Grøssmedaljen. Prisene tildeles henholdsvis det mest og minst populære byggverk sett i forhold til kriteriene i bevegelsens program.

I 2021 gikk Hedersprisen til Nygårdsplassen i Fredrikstad og i 2022 til Ramme Fjordhotell i Vestby. Grøss-medaljen ble i 2021 tildelt Munch-museet i Oslo og i 2022 Nasjonalmuseets nybygg i Oslo. Om lag 11 000 stemmer ble innsendt.

Arkitekturopprøret retter sin kritikk både mot arkitekter, utbyggere og offentlige myndigheter. Blant arkitekter flest er kritikken møtt med overbærenhet og vurdert som populisme med lite faglig innsikt. Særlig er bevegelsens krav om å oppføre nye bygninger innenfor tidligere tiders stiluttrykk og materialbruk, blitt imøtegått. Det er nå likevel tendenser innenfor fagmiljøet til å erkjenne at flere av de idealer bevegelsen bekjenner seg til i sitt program, er verdt å lytte til og mulig å innfri innenfor en moderne formgiving, uten å kompromisse med sitt faglige ståsted og yrkesprinsipper.

Et tydelig tegn på at Arkitekturopprøret etter hvert blir tatt på alvor, er at Arkitektforbundet (NAL) viet førsteutgaven av sitt nye magasin Arkitektur 1/2023 (tidligere Byggekunst og Arkitektur N) til et særnummer om bevegelsen og dens idealer.

• arkitektur
• arkitekt

• Arkitekturopprøret
• Arkitekturopprørets program

• A Vision of Britain, Prince Charles – prince of Wales, London 1989
• Det nye nabolaget, Arild Eriksen og Saher Sourouri, Oslo 2022
• Arkitekturoppgjøret, Ulf Andenæs, Oslo 2022
• Arkitektur nr. 1 / 2023
• Arkitekturopprøret: Mer enn modernismekritikk, Arild Eriksen, Arkitektur 1/2023