Utsnitt fra rommet i borgen i Angers der teppene henger. Dette utsnittet gir et inntrykk av størrelsen på dette tekstile kunstverket. Betydningen av bildevev som utsmykning av store saler, kommer også til uttrykk her.

Bildet tilgjengelig via Wikimedia Commons.

Kimon Berlin, CC BY-SA 2.5, Wikimedia Commons. fri

I stedet for rene ensfargete flater, fylles bakgrunnen nå opp med vakre små detaljer i form av blomster som har fått betegnelsen mille fleures (tusen blomster).

Bildet tilgjengelig via Wikimedia Commons.

Kimon Berlin, CC BY-SA 2.5, Wikimedia Commons. fri

Apokalypsen i Angers, en serie vevde tepper fra 1300- tallet som illustrerer apostelen Johannes skildring av jordens undergang. Johannes' åpenbaring er den siste boken i Det nye testamentet i Bibelen og består av 22 kapitler. Apokalypse er det greske ordet for åpenbaring. I dag forbinder de fleste begrepet apokalypse nettopp med denne boken til Johannes. Teksten skildrer en rekke voldsomme hendelser som Johannes opplevde som syner som ble sendt ham fra Gud. Han beskriver fantastiske dyr, engler som blåser i basuner, verden som brenner og denne teksten har fascinert den vanlige leser, og inspirert mange kunstnere. Ett av de beste eksemplene på tekstens kraft som inspirasjonskilde for et kunstnerisk uttrykk er den store franske bildeveven i borgen i Angers fra slutten av 1300-tallet.

Bildevev som kunstnerisk uttrykk var, fra middelalderen av, kunstverk som ble til gjennom samarbeid mellom flere profesjoner. Kartongen, selve komposisjonen, ble utført av en kunstner eller designer, mens håndverkere som fargere som hadde ansvaret for garnet, mens vevere hadde ansvaret for selve produksjonen av bildeteppene. Kartongene til Apokalypsen ble utført av designeren Jean de Bruges. Han arbeidet antakelig ut fra en illustrert håndskrevet Bibel.

De fem første teppene ble vevet av veveren Nicolas Bataille i Paris i årene 1373 - 1380. Det var hertugen av Anjou , Ludvig I, som hadde bestilt dem. Han var bror av den franske kongen. På grunn av krig og uroligheter var ikke arbeidet avsluttet før rundt 1400. I løpet av den lange produksjonstiden forandret stilen seg. De første feltene er preget av en ren blå eller rød bakgrunn. De siste feltene har de to samme fargene på bakgrunn, men den er ikke lenger ensfarget. Bakgrunnen er strødd med blomster. Øverst og nederst var det opprinnelig border som samlet de store bildene innen en ramme. Den øverste borden viste musiserende engler som symboliserte himmelen, den nederste borden var fylt av gress og planter som viste til jorden.

Denne mektige komposisjonen er vevet i en stående vevstol, på fransk kalt haute lisse. Denne vevteknikken var vel kjent i Frankrike fra 1300-tallet. Teknikken er forskjellig fra den nordiske måte å veve bildetepper på (se Baldisholteppet), i Norden brukte de den såkalte hakketeknikken, det vil si at der to fargeflater møttes, snodde man trådene sammen. Mens i fransk bildevev valgte en å sy sammen to fargeflater som ligger løst ved siden av hverandre. Renningen er i lin mens innslaget er i ull i vakre fargenyanser.

StørrelseApokalypsen i Anger består i dag av 75 scener, men omfattet antakelig rundt 90 scener opprinnelig. Teppene måler nå 102 meter i lengde og høyden er 4,87 meter. Den opprinnelige lengden regner man i dag at kan ha vært 142 meter.

Apokalypsen i Anger er som en tegneserie, flyten i komposisjonen følger trofast Bibelens tekst, kapittel for kapittel, helt ned til enkeltvers er illustrert. Det starter med at vi ser Johannes, som via en engel får beskjed fra Gud om at han må varsle de syv menighetene i Asia om at det venter dem av ulykker. Ulykkene skal komme over fiender av Guds rike. De syv menighetene er vist gjennom syv kirkebygninger. I teksten forøvrig forekommer det en rekke tall og skapninger som står for hemmelighetsfull symbolikk.

Teppene har en lang og dramatisk historie bak seg, noe som forklarer at deler av komposisjonen har forsvunnet.

  • Rundt 1400 ble teppene fraktet til Angers og var dekor på veggene i bryllupet til Ludvig II av Anjou.
  • 1458: Slottet i Angers restaureres og teppene lagres i et hus i byen.
  • 1470: Teppene henges opp på slottet i Angers igjen.
  • 1480: Teppene testamenteres til Saint Maurice-katedralen i Angers.
  • 1767: Under Louise-seize-tiden, da interessen for klassiske idealer våknet, ble middelalderen og særlig gotikken sett ned på. Teppene blir forbudt og tatt ned.
  • 1782: Teppene blir lagt ut for salg, men ingen kjøper melder seg.
  • 1789: Under Den franske revolusjon deles de store teppene i biter og brukes til tilfeldig ting, som beskyttelse over frukt og grønnsaker i kjølige perioder.
  • 1843: Restene av teppene samles og kjøpes av en kunstsamler.
  • 1890-årene: Teppene henges opp i Saint Maurice-katedralen på spesielle festdager.
  • 1948: Apokalypsen i Anger får sitt eget museum på slottet i Angers.
  • 1953 - 1955: Teppene restaureres.

Jean Lurçat (1892 - 1966) var fransk maler og designer. Han var fascinert av dette teppet og lot seg inspirere i perioden 1930 - 1960 blant annet til komposisjonen: Ode til jorden (1957, fransk: Chant du monde). Komposisjonen til bildeveven om jordens undergang er her sett i lys av atombombetrusselen.

Unn Sønju (født 1938) er norsk tekstilkunstner, tegner og grafiker. Hun har også sett Apokalypsen i Anger som kilde til eget uttrykk. Gjennom det urgamle kunstuttrykket billedvev, får hun fram nåtidens nådeløse konflikter og et antikrig-budskap. Så sent som i 2010 vevde hun et monumental verk inspirert Apokalypse i Anger. Det fikk tittelen: Apokalypse nå. Motiv og tittelen viser klart tilbake til inspirasjonskilden.

I Bibelens siste del Johannes Åpenbaring som så mesterlig blir illustrert gjennom billedveven i Anger, dreier handlingen seg om brann, vold, oversvømmelse og ulykker som rammer menneskene den siste tiden jorden eksisterer. Det er uttrykkes også på en vakker, men samtidig skummel måte i Unn Sønjus verk: Apokalypse nå (2010). Det store teppet 180cm x 250cm er utført i ull mens renningen er i bomull.

Det er de første billedteppene i den gamle serien fra Anger, som Unn Sønju har vært inspirert av når det gjelder fargebruk. Mot den kraftige blodrøde bakgrunnen rir døden fram med sitt våpen, sverdet, som tilhørte middelalderen. Som en mørk og truende skygge bak døden ser vi dagens kriger med et våpen som er langt mer dødbringende en sverdet. Det gamle kunstverket har helt tydelig vært en viktig referanse, men dette verket har skremmende aktualitet i tillegg til den opprinnelige forbildet.

Det er utført i tradisjonell billedvevteknikk, et håndarbeid i gigantformat. Billedteppet er både frastøtende og vakkert. Den grønne bakken med de mange nyansene står i kontrast til den blodrøde himmelen som danner bakgrunnen. Det er imidlertid umulig å forbli i det vakre. Døden, framstilt som et skjelett innhyllet i hvite draperinger, taler sitt tydelige språk om undergang og katastrofer. Døden framstilt på denne måten er en klar hentydning til middelalderens symbolspråk, men den truende mørke skyggen bak setter budskapet inn i vår tid.

Det er ikke mange som arbeider med billedvev i dette formatet lenger. Apokalypse nå  er plassert i det offentlige rom og kan besøkes. Det henger i et av undervisningsbyggene til Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun arbeidet professor til 2004. Bygningen har adresse Pilestredet 32, Andrea Arntzens Hus.

  • Norsk Kunstnerleksikon (1986) bind 4, Oslo: Universitetsforlaget
  • Geijer, Agnes (1980) Ur Textilkonstens Historia, Lund: LiberLäromedel
  • Ginsburg, Madeleine (red.) (1991): The Illustrated History of Textiles, London: Studio Editions
  • Håberg, Kirsten Røvig (2002): Den myke historien, Vollen: Tell forlag
  • Håberg, Kirsten Røvig (2009): Høgskolen i sentrum om byen, studiestedene, bygningene og kunsten på Høgskolen i Oslo. Jubileumsskrift for Høgskolen i Oslo 15 år.
  • Wilcox, Timothy m.fl. (2011): TAPESTRY a woven Narrative, London: Black dog publishing
  • Kunsthåndverk Nr. 1 2013, 33. årgang. Nr. 127 (s. 46- 48)
  • Sønju, Unn: RAWAR, Oslo 2015
  • Sønju, Unn: Raw War, Oslo 2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.