An var himmelgud og skapergud i det gamle Sumer. I de tidligste gudelistene er An oppført som den øverste guden.
Faktaboks
- Etymologi
- sumerisk ‘ovenfor, himmel’
- Også kjent som
-
akkadisk: Anu, Anum
Det eksisterer ingen sammenhengende og enhetlig sumerisk skapelsesmyte, og det fantes mange forskjellige forestillinger om hvordan himmel og jord ble til. Også slektskapsforholdene er uklare. I sumerisk tid (cirka 2900–2000 fvt.) kunne An også gripe inn i menneskenes verden, som for eksempel å gi hjelp til prestinnen Enheduanna. Ans hovedtempel var i Uruk. An ble etter hvert en såkalt «tilbaketrukket» gud, en deus otiosus. Han spilte ikke lenger en aktiv rolle i gudeverdenen og hadde ingen egen kult.
Gudenes familieforhold er ofte uklare og selvmotsigende. An omtales som far til flere av de viktigste gudene i den sumeriske gudeverden, først og fremst Enlil. Flere gudinner omtales som Ans hustru, blant annet Urash, som i en senere tradisjon kalles Ki (Jorden). I byen Eridu ble An regnet som den mektige Enkis far. Noen steder fremstilles gudinnen Inanna som Ans datter, andre steder er hun datter av Enlil eller Enki.
I babylonsk tid (cirka 2000–1150 fvt.) fikk An det akkadiske navnet Anu, og hustruen var nå hans himmelske motpart Antum. Fra midten av annet årtusen fvt., da byen Nippur ble landets religiøse hovedstad, overtok Enlil mange av farens roller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.