Antonio Scarpa

Han fikk sin skolegang privat i hjemmet, men fikk likevel anledning til å studere medisin ved universitetet i Bologna, senere også i Padova. Her kom han i kontakt med Giovanni Battista Morgagni (1682–1771) som ble hans veileder frem til doktorgraden i 1770. To år senere ble Scarpa utnevnt til professor i anatomi og kirurgi ved universitetet i Modena. I denne tiden mottok han nye inntrykk ved reiser til Holland, Frankrike og England, hvor han knyttet forbindelser med flere av datidens ledende medisinere, blant andre William Hunter (1718–1783) – anatom og dronningens livlege i England.

I 1773 fikk Scarpa tilbud om et professorat i Pavia etter anbefaling fra keiser Joseph II av Østerrike, hvis livlege hadde lært Scarpa å kjenne. Her i Pavia fikk han svært gunstige betingelser, og det ble oppført et nytt anatomisk teater etter hans krav og anvisninger. Han fikk anledning til å drive forskning, og det var her han gjorde sine viktigste oppdagelser som skaffet ham internasjonal berømmelse med stor tilstrømning av studenter. Da Napoleons soldater inntok Pavia i 1796, unngikk han å få huset sitt plyndret, og han ble også gjeninnsatt av keiseren personlig da han hadde mistet retten til å forelese, fordi han hadde nektet å avlegge ed til den nye cisalpinske republikk.

Scarpas forskning var mangesidig og ga ham i 1791 medlemskap i Royal Society og i 1821 i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Nevnes bør hans undersøkelser av beindannelsen hos fostre, oppdagelsen av ganglion vestibulare samt detaljer ved det indre ørets vestipbularapparat. Han utviklet en ny metode for lyskebrokkoperasjoner og i 1794 publiserte han en samling plansjer som var resultatet av 20 års forskning på nervesystemet. Scarpas navn er også knyttet til flere anatomiske strukturer i kroppen.

Scarpa skal imidlertid ha skaffet seg adskillige fiender på grunn av sin arrogante holdning og tendens til å fremheve sin egen overlegenhet. En statue av ham ble kort etter hans død vandalisert. Ved sin død på grunn av nyresvikt som en følge av blærestein, ble to fingre samt hodet hans skåret av og balsamert. Hodet kan fortsatt beskues i det medisin-historiske museet i Pavia.

• medisinsk historie
• Scarpas fascie
• Scarpas ganglion
• Scarpas trekant