Agnostida

Sammenrullet eksemplar av Agnostus pisiformis med oppbevarte bein. Fra Kinnekulle, Västergötland, Sverige.
. fri
Et helt eksemplar av Agnostus pisiformis.
. fri
Overkambrisk kalkstein som nesten utelukkende består av skall av Agnostus pisiformis.
. fri

Utdødd leddyrorden vanligvis klassifisert sammen med trilobittene, men har også blitt ansett å være mer i slekt med krepsdyrene.

Faktaboks

Agnostida
Uttale

Ag'nostida

Etymologi
fra gresk agnostos, ‘umulig å vite, usikkert’. Dette var blant de tidligste trilobitter som ble funnet og forskerne visste ikke hva de skulle tro om hva de var.

Skall av kalk. Cephalon (hodeskjoldet) og pygidiet (haleskjoldet) like store, og ganske like hverandre, Kroppen mellom disse to har bare to ledd. Dyrene levde sannsynligvis konstant sammenrullet slik at fronten av hodet og bakkanten av halen lå nær hverandre. Funksjonelt ligner dette på leveviset hos muslingkreps som har to skall på hver side av hodet som kan lukkes.

Agnostidene finnes ofte over store områder og levde derfor planktonisk. De oppsto i slutten av underkambrium og utviklet seg raskt i mellom-, og overkambrium og er derfor viktige ledefossiler i disse tidsperiodene. Gruppen levde gjennom hele ordovicium, men var sjeldne og mindre utbredt.

Den mest kjente agnostiden er Agnostus pisiformis fra nederste overkambrium i Skandinavia, hvor den kan danne tykke lag kalkstein som bare består av skall av dette dyret. På Kinnekulle i Sverige har man funnet eksemplarer med alle ben og antenner bevart, slik at denne arten sannsynligvis er et av de mest detaljert kjente fossile leddyrene som finnes.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg