Þorsteinn Erlingsson, islandsk lyriker og avismann. Han var først påvirket av romantikken, men ble sosialist i studieårene i København, der også Georg Brandes fikk mye å si for ham. Han skrev mange av sine mest kjente dikt i realismens ånd. Diktene hans bærer preg av lyrisk veltalenhet, og av klarhet både i emne og form. I sin lyrikk forsøker han bevisst å være talsmann for det brede lag av folket; dette kommer også til uttrykk i diktformen, der han i mange tilfeller plasserer seg i en folkelig dikttradisjon. Han engasjerte seg sterkt, både som lyriker og journalist, mot sosial urett, religiøst trangsyn og for arbeiderklassens kamp.

Hans første diktsamling, Þyrnar (Torner), kom i 1897. Av andre viktige bøker kan nevnes diktsyklusen Eiðurinn (1913, Eden), og en samling eventyr om dyr, Málleysingjar (1928, Umælende). Han var også en aktiv innsamler av folkesagn. Samlede verker med artikler om forfatteren i Tómas Guðmundssons utgave Þorsteinn Erlingsson: Rit I–III, 1958. Norske gjendiktninger ved Hans Hylen i Millom frendar (1944) og ved Ivar Orgland i Islandske gullalderdikt (1976).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.