Þorsteinn Erlingsson

Þorsteinn Erlingsson var en islandsk lyriker og journalist.

Þorsteinn Erlingsson var først påvirket av romantikken, men ble sosialist i studieårene i København, der også Georg Brandes fikk mye å si for ham.

Han skrev mange av sine mest kjente dikt i realismens ånd. Diktene hans bærer preg av lyrisk veltalenhet, og av klarhet både i emne og form. I sin lyrikk forsøker han bevisst å være talsmann for det brede lag av folket. Dette kommer også til uttrykk i diktformen, der han i mange tilfeller plasserer seg i en folkelig dikttradisjon.

Þorsteinn Erlingsson engasjerte seg sterkt, både som lyriker og journalist, mot sosial urett, religiøst trangsyn og for arbeiderklassens kamp.

Hans første diktsamling, Þyrnar (Torner), kom i 1897. Av andre viktige bøker kan nevnes diktsyklusen Eiðurinn (Eden, 1913), og en samling eventyr om dyr, Málleysingjar (Umælende, 1928). Han var også en aktiv innsamler av folkesagn.

Þorsteinn Erlingssons samlede verker ble utgitt i 1958 (Þorsteinn Erlingsson: Rit, I–III). Han er representert med gjendiktninger til norsk ved Hans Hylen i Millom frendar (1944) og ved Ivar Orgland i Islandske gullalderdikt (1976).