Øystein Sunde

Sunde er oppvokst på Skarnes og fra 1955 på Lambertseter i Oslo. Han startet i 1968 den akustiske bluegrassgruppa Christiania Fusel & Blaagress, som samme år singledebuterte, men som først i 1972 ga ut et album, Som varmt hvetebrød i tørt gress. Det solgte bra, mye takket være Fanitullen – en folkrockversjon av en gammel norsk slått som ble en stor hit i 1973. I mellomtiden hadde Sunde gitt ut sitt første soloalbum, 1001 fnatt (1970). Hans munnrappe sanger, humoristiske tekster, gode melodier og gnistrende gitarspill på særlig instrumentalene bidro til at det ble en salgssuksess. Blant høydepunktene er Fire melk og Dagbla' for i går, Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint og hitsinglen Jaktprat.

I 1971 fikk Øystein Sunde suksess med singlen Skreppa mi er bra, esse og det listetoppende albumet Det året det var så bratt, der han viste enda større spennvidde, blant annet med tittelsporet og Hvis dine ører henger ned. Det ujevne albumet Ikke bare tyll (1974) nådde bare 16. plass på VG-lista, og instrumentalplata Klå (1974) floppet. Etter et nytt mislykket forsøk på å slå gjennom i Sverige, der han ga ut to album, kom Sunde tilbake med et av sine aller beste album: På sangens vinger (1976). Blant høydepunktene er Det ække lett å værra kuul, Vippetangen konditori og Hei, Henry Ford. De to sistnevnte og Ferietips (1978) toppet Norsktoppen.

Hærtatahørt (1979), der Øystein Sunde blant annet fleipet med dialekten fra sitt nye bosted Odalen, ble en stor salgssuksess og ga ham Norsktoppen-suksess med Bokreol og Sjædåvv-bandet. Siden har han vært en av Norges mest folkekjære og populære artister, og alle hans originalalbum har nådd minst 4. plass:

• Barkebille boogie (1981; tittelsangen toppet Norsktoppen)
• I husbukkens tegn (1984)
• Overbuljongterningpakkmesterassistent (1986)
• bluegrassplata Kjekt å ha (1989; Spellemannpris)
• Du må'kke komme her og komme her (1994; Spellemannpris)
• Nå er begeret nådd (1999)
• Sånn er'e bare (2005)
• Meget i sløyd (2008)
• Bestefar (2016)

Sunde har dessuten toppet Norsktoppen med Kaptein Snutebil (1986), Oslo Maraton (1994), Du må'kke komme her og komme her (1995), Snøfreser'n (1999), Pengegaloppen (2004), Ute var det sol (2005) og Han hadde båt (2008).

Øystein Sunde har også utgitt flere visebøker og medvirket i revyer, blant annet med Dizzie Tunes, og i gruppeprosjektet Gitarkameratene (1988–1994) sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen. Deres album Gitarkameratene (1989; live) og Typisk norsk (1990) ble store salgssuksesser. Sunde ble tildelt Vidar Sandbecks kulturpris for 2017, og han ble Kommandør av Den kongelige norske St. Olavs orden i 2018.

• Øystein Sunde i Norsk biografisk leksikon

• Øystein Sunde