sporvognsproblemet

Tankeeksperimentet ber oss om å se for oss en sporvogn som er på vei mot en gruppe uskyldige mennesker som vil bli drept av sporvognen med mindre vi endrer sporvognens kurs over på et sidespor der kun ett uskyldig menneske vil bli drept. På bakgrunn av dette scenariet kan vi så spørre om vi bør endre sporvognens kurs.

Hvordan vi svarer på dette tankeeksperimentet, er relevant for å besvare mer generelle spørsmål. Er det for eksempel en handlings konsekvenser som bør telle mest (at vi bør redde fem liv heller enn ett), eller bør vi heller holde oss til strenge regler som å aldri drepe et menneske? Dette henger også sammen med det mer generelle spørsmålet om forskjellen mellom det å drepe og å la noen dø skal tillegges vekt i forhold til hva vi moralsk sett bør gjøre. Det å endre sporvognens kurs kan sees på som en aktiv handling der man «dreper» personen på sidesporet, mens det å unnlate å endre kursen ikke medfører at man dreper, men heller at man lar noen dø.

Tankeeksperimentet kan varieres i det uendelige. For eksempel kan vi variere hvor mange mennesker som befinner seg på de to sporene, for å undersøke i hvilken grad forskjellen i antall er moralsk relevant for hva vi bør gjøre.

Vi kan også gjøre andre endringer på eksperimentet, som for eksempel å la noen av partene være skyldige eller ansvarlige for situasjonen de befinner seg i, eller ved å anta at noen av personene er nære slektninger eller har et annet nært forhold til den som besvarer tankeeksperimentet. Dersom slike endringer også fører til endringer i hvordan vi besvarer tankeeksperimentets spørsmål, så kan det gi oss grunn til å tro at disse tingene utgjør en moralsk relevant forskjell.

En kjent variant av sporvognsproblemet, som først ble formulert av Judith Jarvis Thomson (1929–2020), går under navnene «gangbro» eller «den fete mannen». Her ser vi for oss at det ikke finnes noe sidespor, men at det går en bro over hovedsporet der det befinner seg en stor og tung mann. Dersom vi dytter denne mannen ned på sporet, så vil vekten av ham være stor nok til å stoppe sporvognen før den treffer et større antall mennesker på hovedsporet, men mannen selv vil dø. Et mye diskutert spørsmål angående denne varianten av eksempelet er om det finnes noen moralsk relevant forskjell mellom det å dytte denne mannen og det å endre sporvognens retning i det opprinnelige sporvognseksempelet.

Varianter av sporvognsproblemet har blitt benyttet på mange moralfilosofiske problemstillinger. Tankeeksperimentet ble opprinnelig konstruert i en kontekst der det ble brukt til å diskutere etikken rundt abort, men benyttes også innenfor mange andre felt, som for eksempel innen krigsetikk og medisinsk etikk.

Innen medisinsk etikk har Thomson konstruert et tilsvarende eksempel der en lege kan redde fem pasienter ved å drepe og transplantere organene til en annen pasient. Dersom vi er villige til å redde fem menneskeliv ved å ta livet av en annen i det opprinnelige sporvognseksempelet, kan man hevde at man enten må akseptere at man må gjøre det samme i transplantasjonseksempelet, eller man må kunne vise hva som er den relevante forskjellen mellom de to eksemplene.

Tankeeksperimentet er blant annet også svært relevant for hvordan vi skal programmere eventuelle selvstyrte biler til å ta valg i situasjoner som ligner på sporvognsproblemet.

Mer generelt benyttes tankeeksperimentet i dets ulike varianter til å teste hvilke intuisjoner vi har om ulike moralske problemstillinger, til å konstruere eller teste etiske prinsipper og til å undersøke hvilke faktorer som spiller en rolle for hvordan vi bedømmer moralske situasjoner.

Det er et omstridt spørsmål innen moralfilosofien i hvilken grad vi bør basere moralfilosofiske teorier på slike moralske intuisjoner. I den grad vi mener det er riktig å endre sporvognens kurs i det opprinnelige eksempelet, men mener det ikke er riktig å dytte den fete mannen i gangbro-eksempelet (eller å transplantere den ene pasientens organer til fem andre), så kan det virke som vi ikke har koherente intuisjoner – med mindre vi kan peke på et prinsipp som forklarer den moralsk relevante forskjellen mellom eksemplene.

Empirisk forskning, særlig utført av nevropsykologen Joshua Greene, ser også ut til å vise at vi i enkelte av disse variantene har en tendens til å la valget være basert på følelser, mens vi i andre varianter i mindre grad er følelsesstyrte. Greenes resultater og betydningen av denne forskningen er svært omstridt.

• etikk
• utilitarisme
• tankeeksperiment

• Thomson, Judith Jarvis. "The Trolley Problem", i The Yale Law Journal, Vol. 94, No. 6, 1985.