sousafon – Store norske leksikon

Musikere som spiller sousafon.

Marty Gabel/flickr.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Sousafon

Yamaha Corporation.

Lisens: CC BY SA 4.0

Sousafon, messinginstrument, et helikon-lignende tubainstrument. Det er usikkert hvem som egentlig konstruerte instrumentet, men spesifikasjonene ble levert i 1892 av dirigenten og komponisten John Philip Sousa (1854–1932).

Faktaboks

Også kjent som: susafon

Sousa var i 1892 blitt leder for sitt eget korps, the Sousa Band (først kalt «Sousa's New Marine Band».) Ifølge Sousas selvbiografi Marching Along var det et ønske om å forbedre korpsets kvalitet som resulterte i sousafonen. I Marinen hadde han brukt helikon-tubaer som slynger seg rundt halsen på musikeren og hviler på venstre skulder. Schallstykket peker fremover. Sousa sa selv at han mislikte dette instrumentet til konsertbruk «fordi tonen skyter over musikantenes hoder og blir for kraftig og rå». Sousa foreslo overfor en instrumentmaker at hvis man hadde et stort schallstykke som peker oppover, så ville lyden blande seg over hele korpset som «glasuren på en kake». Sousa forteller videre at instrumentmakeren designet et horn etter denne beskrivelsen, og det har blitt tatt i bruk under navnet Sousafon.

Opphav og konstruksjon

Det har vært mye strid om opphavet og konstruksjonen av instrumentet, og to instrumentmakere var involvert. J. W. Pepper synes å være den som bygde en eksperimentell modell i 1893. I 1898 bygget C. G. Conn den første masseproduserte modellen etter opprinnelig design, og i 1908 bygget C. G. Conn instrumentet slik vi kjenner det i dag.

J. W. Pepper

Firmaets historie startet med trykkerivirksomhet i 1845. Sousa selv bekrefter at Pepper ble historisk i instrumentbygging da de i 1893 laget den første sousafonen. Med Sousas ord, «Sousafonen fikk sitt navn etter forslag gitt meg av J.W. Pepper, instrumentmakeren i Philadelphia. ... jeg snakket med Mr. Pepper om å konstruere et bassinstrument med schallstykket pekende oppover, justerbart for konsertbruk. Han bygget én og, takknemlig for mitt forslag, kalte han den Sousafon. Instrumentet ble straks tatt opp av andre instrumentmakere...»

C. G. Conn

Instrumentmakerne C. G. Conn, med oppstart i 1875, kan skryte av at de er det eldste igangværende instrumentfabrikanten i Amerika. Instrumentet som Conn utviklet fra 1898, var først som en helikon med vidt schallstykke pekende rett oppover, og så i den nå velkjente form med avtagbart schallstykke på opptil 66 cm pekende fremover over musikantens hode. Den med oppovervendt schallstykke ble kalt Raincatcher (regnfanger) og var selvfølgelig ikke så egnet til parade eller konsert i friluft. Conn produserte fra 1908 varianten med schallstykket pekende forover slik vi kjenner instrumentet i dag.

Musikkhistorikeren Anthony Baines skriver at tubaen ikke hadde spesiell konkurranse fra den amerikanske Sousafonen (i Eb eller Bb) «...som Conn utviklet fra 1898....»

Conn ble fremhevet av Sousa mange ganger, og de fikk bruke hans navn i reklameøyemed. Conn produserer også i dag Sousafoner, og har åtte modeller i sitt sortiment, seks av dem beskrives som «direkte etterkommere» etter Sousas egen, og to er i fiberglass.

Bruk og utbredelse

Sousafonen har vist seg gjennom historien å gjøre seg best som et paradeinstrument i musikkorps, gjerne med schallstykket som peker fram, forsynt med tøy med korpsets navn el. logo. Den lages i en mindre type stemt i Eb og en større stemt i Bb, og rørlengden tilsvarer andre tubainstrument med samme stemming. I jazzkretser i 20-årene og fremover var Sousafonen populær som bassinstrument. Nå lages instrumentet altså helt eller delvis i fiberglass, noe som gjør det lettere i vekt, mens det påstås at tonekvaliteten ikke lider av det.

Instrumentet har ikke hatt samme suksess i konsertbruk, og det fremoverstilte schallstykket som ble resultatet, brukte ikke Sousa i det hele tatt. Det var jo det han ville unngå da han hadde den opprinnelige ideen til utviklingen av instrumentet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Baines, Anthony. Brass instruments: Their history and development, 1978.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Blåseinstrumenter

Bjørn Aksdal