siberian husky

I årtusener hadde et nomadefolk, chuchiene, og deres hunder levd isolert på Sibirs tundra. Hundene var trekk- og gjeterhunder, ja til og med innehunder, noe som er uvanlig for polarfolkenes hunder. Derfor var hundene langt mer menneskevennlige enn polarspisser flest. I 1909 deltok et spann chuchihunder i en trekkhundkonkurranse i Alaska og vakte beundring både for sine evner som trekkhunder og sitt fredelige gemytt. Etter noen flere importer til og avl i USA ble chuchihundene gjort til rase og også nye raser ble avlet frem. Sentral i det tidlige avlsarbeidet av det som skulle bli siberian husky var den norske utvandreren og hundekjøreren Leonhard Seppala.

Siberian husky er rektangulær og sterk, men ikke tung, mankehøyde 51–56 cm for tisper, 53–60 cm for hannhunder. Hodet er middels stort med kileformet snute, mandelformede øyne med brun eller blåhvit iris, helst begge av samme farge, og høyt ansatte, stående ører. Halen er hengende eller sigdformet. Pelsen består av bløt underull, bløt, glatt, middels langt overhår; alle farger er likeverdige.

• hund
• hunderase
• liste over hunderaser
• hundens historie