Til tross for et liv i tørre og varme omgivelser, har ikke gundier mange fysiologiske tilpasninger for varmeregulering og vannbevaring. De kan ikke konsentrere urinen spesielt mye for å unngå vanntap. Til forskjell fra mange andre gnagere som lever i ørkenområder er gundier dagaktive.
I stedet for fysiologiske tilpasninger må de tilpasse atferden sin. De lever helst i områder med ur og steiner. Dermed kan de flytte seg fram og tilbake mellom sol og skygge, også inn i huler, for å holde rett temperatur. Slik unngår de overoppheting og dehydrering. Om morgenen varmer de seg gjerne på en stein i solen. Deres aktivitet styres veldig bokstavelig av solen. De er sjelden aktive når det varmere enn 35 °C eller kaldere enn 10 °C.
Hulene gir også beskyttelse mot rovdyr. Gundiens flate skalle gjør at den kan presse seg inn i smale hulrom. De graver ikke ganger i bakken, men kan flytte på småstein for å utvide et hulrom. Gundier er sosiale dyr som lever i små, stabile grupper. En slik gruppe består av en voksen hann og flere voksne hunner og deres unger. Den største arten, «vanlig gundi» Ctenodactylus gundi, kan leve i grupper på inntil 100 dyr. De kommuniserer med lyder, fottromming og duft.
Gundier lever av plantekost og må ofte lete etter mat over store områder. De er ikke kresne og spiser de fleste planter, men ulike arter foretrekker ulike planter. De får det vannet de trenger fra føden, kun én art er blitt observert å drikke vann. Gundier hamstrer ikke føde og er aktive hele året.
Ungene, gjennomsnittlig to i kullet, blir født med pels og åpne øyne og ører. Allerede etter to uker lever de hovedsakelig av planter, selv om de kan die til de er fire uker gamle.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.