flesk

Etymologi
fra norrønt

Innhold

spekk, det fettlag som dekker kjøttet på rygg og sider av svineslaktet. Det blir talt om ryggflesk, sideflesk og bukflesk. Tidligere ble flesk også brukt som betegnelse for hele svineslaktet, både kjøtt og spekk, men denne betegnelsen er nå erstattet av svinekjøtt.

Store slaktesvin

120–150 kg levende vekt, 90–120 kg slaktevekt, har tykt flesk og blir brukt til nedsalting. Den overveiende del av produksjonen er baconsvin som blir slaktet ved ca. 90 kg levende vekt, 60–70 kg slaktevekt, ca. 6 måneder gamle. Svin av bacontype er lange og kjøttrike med tynt flesk. Det ønskes fast og hvitt flesk, godt utviklede skinker, tynt bogparti og fin svor (hud). Bacon, som betegner sidene, kjøtt + flesk, lettsaltet og lettrøykt, er et viktig innslag i frokosten i Storbritannia. I Mellom-Europa er det vanlig å produsere såkalte kjøttsvin, 100–110 kg levende vekt ved slakting. Ved noe begrenset fôring er disse kjøttrike med tynt flesk.