virkningen som økonomiske aktørerers virksomhet har på andre aktører som ikke prises inn eller bare delvis blir priset inn av markedssystemet. Disse virkningene kan være både positive og negative, det vil si at de fører til gevinster eller kostnader for tredjepart og beslutningstakerne tar ikke hensyn til disse gevinstene eller kostnadene i sine beregninger. Eksempel: Anta at det bygges en fabrikk som fører til støy for beboerne i området. Støyen er da en ekstern virkning som påfører beboerne i område kostnader i form av laver velferd fordi det er direkte plagsomt og i tillegg synker husprisene i området, men beslutningstakeren (fabrikkeieren) tar ikke hensyn til denne typen kostnader i sine beregninger. Eksterne virkninger fører til at de samfunnsøkonomiske grensekostnadene ikke er sammenfallende med de bedriftsøkonomiske grensekostnadene. Det fører igjen til at markedet ikke kommer fram til den mest effektive ressursbruken. Dette brukes ofte som begrunnelse for offentlige inngrep i form av avgifter eller pålegg. Dersom det for eksempel er negative eksterne virkninger er de samfunnsøkonomiske grensekostnadene høyere enn de bedriftsøkonomiske grensekostnadene. Ved å pålegge en stykkavgift som tilsvarer den negative eksterne virkningen pr produsert enhet, kan en oppnå likhet mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske grensekostnader. Markedsmekanismen vil deretter føre til effektiv ressursbruk. Eksterne virkninger har særlig relevans for fagområdet miljøøkonomi.
I en markedsøkonomi hvor en deler aktørene i to grupper; produsenter og konsumenter, kan en ha fire typer negative eksterne virkninger. Dette er:
- Konsum-konsum virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på andre konsumenter. Eksempel: Studenten som kommer fra fest kl 3 om natten og setter på høy musikk til stor irritasjon for de andre beboerne i huset.
- Konsum-produksjon virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på produsenters virksomhet. Eksempel: Feriereisende med store campingbiler på smale vestlandsveier som fører til forsinkelser for yrkestrafikken.
- Produksjon-konsum virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på konsumenter. Eksempel: Ambulanser med hylende sirener som kjører gjennom byen om natten.
- Produksjon-produksjon virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på andre produsenter. Eksempel: En naboen til fortausrestaurant starter med renovering av bygget. I første omgang fører det til negative eksterne virkninger i form av støv og støyplager for restaurantens gjester.
En kan også ha positive eksterne virkninger. Eksempel: Alle steder hvor det offentlige bygde distriktshøyskole på 1970-tallet opplevde dette som positivt. Stedets attraktivitet bedret seg og husprisene gikk opp til glede for alle beboerne.