duktilitet

Uttale
duktilitˈet
Etymologi
av lat. 'som lar seg lede'

formbarhet, metallenes evne til å la seg forme ved plastisk bearbeiding, f.eks. ved smiing, valsing, trekking o.l. Som et mål for duktilitet benytter man som regel bruddforlengelse eller innsnøring bestemt ved strekkprøvning. Duktiliteten hos et metall avhenger av dets sammensetning, struktur og av termisk og mekanisk forhistorie. Normalt finner man størst duktilitet hos meget rene metaller.