Demokrati

Direkte valg i Appenzell i Sveits. Politiske beslutninger avgjøres ved håndsopprekning på velgermøter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Direkte demokrati, eller deltakende demokrati, er en betegnelse på et styresett eller en beslutningsprosedyre der befolkningen beslutter direkte i enkeltsaker. Dette i motsetning til den andre hovedtypen demokratisk styresett, representativt demokrati, der befolkningen i stedet velger eller utpeker representanter som beslutter i enkeltsaker.

Representative demokratier som Norge har noen ganger innslag av direkte demokrati i sine beslutningsprosedyrer, for eksempel i form av folkeavstemninger.

I antikken var det flere stater som ble omtalt som demokratier, og da var det som regel en variant av direkte demokrati som ble praktisert, men med svært begrensede muligheter for deltakelse. I Athen på 400-tallet fvt. var det for eksempel bare frie menn av athensk avstamning, og altså ikke slaver, innflyttere og kvinner, som kunne delta i folkeforsamlingen der mange viktige politiske saker ble avgjort.

I vår egen tid finnes det eksempler på utstrakt bruk av direktedemokratiske beslutningsprosedyrer i enkelte land, for eksempel i Sveits. Et annet eksempel er bruken av allmøter (allmannamøte er en eldre betegnelse) i for eksempel virksomheter og bedrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg