Aerogram fra 1953 (øverst), under en nyere utgave fra 1974

Stemplingsmaskinen til Brevavdelingen i Oslo reklamerte sommeren 1948 for det nye aerogrammet.

Aerogram var i en periode et spesielt luftpostbrev som ble sendt med fly hvor som helst i verden uten luftposttillegg.

Faktaboks

Uttale
aerogrˈam
Etymologi
av aero- og gresk ‘skrive’

Aerogram ble innført i det norske postverket fra 30. april 1948 og ble snart en populær tjeneste, spesielt til og fra sjømenn i utenriksfart. Aerogrammene kunne sendes rekommandert og også med ilposttillegg som innebar levering «på døra». I 1965 ble det sendt 1,8 millioner aerogram fra Norge. Ti år senere var tallet halvert til vel 900 000.

Det spesielle med aerogram var å begrense vekten på brevet. Derfor ble aerogrammet et tynt, sammenleggbart ark som ikke veide mer enn 2,5 gram. Budskapet skulle skrives på selve arket før det ble brettet sammen og limt igjen. Det var ikke tillatt å legge noe inni, ikke engang et lite bilde.

Telefonen ble stadig mer tilgjengelig, og senere ble mye av den tidligere aerogram-korrespondansen overtatt av internett. Tjenesten med aerogram opphørte i Norge fra 1. mars 1992 da Postverket endret sitt klassifiseringssystem for post til utlandet, se brevpost.

Historikk

Første gang navnet aerogram var benyttet rundt år 1900 var det knyttet til trådløs, telegrafisk overføring av meldinger. I 1919 ble det imidlertid lansert et tilbud mellom England og Frankrike som innebar fysisk budskapsformidling. Meldingen kunne sendes telegrafisk til en flyplass i England. Der ble meldingen skrevet ut og sendt med fly til en landingsplass i Frankrike, som så kunne telegrafere meldingen til mottakeren. Tilbudet ble imidlertid ingen suksess. I 1947 ble det i USA lansert en egen innenlands brevtjeneste under benevnelsen Air Letter Sheet, som etter hvert ble tilpasset aerogramtjenesten.

Aerogram-konseptet var først en prøveordning lansert i 1948 gjennom Verdenspostforeningen. Fra 1952 forpliktet alle land seg til å delta i tjenesten. Det var den norske postdirektøren Sten Thorvald Haug (1889–1980) som foreslo navnet som ble tatt i bruk over hele verden. Ved lanseringen ble det vektlagt at det var enkelt slik at man ikke behøvde å tenke på ulike portotakster, eller ekstraporto ved eventuelle omadresseringer i mottakerlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg