Yukio Mishima

Mishima ble født i Yotsuya i Tokyo i 1925 og begynte på Tokyo keiserlige universitet i 1944. Han debuterte som forfatter samme år med novellesamlingen Hanazakari no mori (Blomstrende skog). Gjennombruddsromanen En maskes bekjennelser (1946) har sterke selvbiografiske elementer med en seksuell avvikers absolutte ensomhet som tema. Boken plasserte Mishima blant Japans fremste forfattere etter krigen.

Misihimas forfatterskap er preget av konflikten mellom idealer og virkelighet, og han var sterkt kritisk til etterkrigstidens vestliggjorte og materialistiske livsstil. I romanen Den gylne paviljongs tempel (1956) tar han opp den besettende makt skjønnheten øver på mennesket. Mishima forsøkte å tolke Japans klassiske no-drama i Kindai nōgakushū (En samling moderne no-drama, 1956). I skuespillene Sado kōshaku fujin (Madame de Sade, 1965) og Waga tomo Hittorā (Min venn Hitler, 1968) prøver han å gi et bilde av et menneske som er besatt av en estetisk idé.

Etter Japans kapitulasjon i andre verdenskrig søkte Mishima seg mot samuraienes krigerkode og keiserinstitusjonen som sine idealer, begynte å dyrke kampsport og opprettet sin egen paramilitære gruppe. Disse tendensene kommer til uttrykk i romansyklusen Fruktbarhetens hav (1969–1971), som ble utgitt delvis posthumt etter Mishimas dramatiske død i 1970, da han begikk rituelt selvmord (seppuku) i protest mot det han oppfattet som det moderne Japans forræderi mot tradisjonelle og nasjonale verdier. Den amerikanske regissøren Paul Schrader laget i 1985 spillefilmen Mishima over forfatterens liv og død.

• Japans litteratur
• Teater i Japan
• Japan