Supermarine S.6 var et britiskflottørfly som var konstruert for å delta i konkurransen om Schneider-troféet. Det ble utviklet av flykonstruktøren Reginald Joseph Mitchell, og S.6 vant tróféet til odel og eie for Storbritannia i 1931 og satte verdensrekord i hastighet tre ganger.
Supermarine S.6
Supermarine S.6
Historie
S.6 var en videreutvikling av forgjengeren S.5, men var større og tyngre, konstruert i metall dekket av duralumin, og utstyrt med en Rolls-Royce-motor som skulle danne grunnlaget til utviklingen av den kjente motoren Rolls-Royce Merlin som ble brukt av fly som Spitfire og Lancaster under andre verdenskrig.
Det ble bygget fire S.6, to for konkurransen om Schneider-troféet i 1929, og to for konkurransen i 1931 som hadde kraftigere motor og fikk betegnelsen S.6B (de to S.6 fikk senere betegnelsen S.6A). Den ene S.6 vant i 1929 troféet med en gjennomsnittshastighet på 528,86 kilometer i timen og den andre satte verdensrekord i hastighet 12. september 1929 med 575,74 kilometer i timen.
12. september 1931 vant Storbritannia troféet til odel og eie etter å ha vunnet tre år på rad, da løytnant John N. Boothman fløy en S.6B med en gjennomsnittshastighet på 547,31 kilometer i timen. Den andre S.6B satte verdensrekord i hastighet 13. september 1931 med 610,02 kilometer i timen, og den samme S.6B som vant Schneider-troféet satte ny verdensrekord i hastighet 29. september samme år med 655 kilometer i timen.
Spesifikasjoner
Supermarine S.6 var utstyrt med en Rolls-Royce tolvsylindret V-motor med en ytelse på 1900 hestekrefter; S.6B var utstyrt med en Rolls-Royce 'R' med en ytelse på 2300 hestekrefter. Følgende spesifikasjoner er for S.6B:
- Vingespenn: 9,14 meter
- Lengde: 8,79 meter
- Bruttovekt: 2751 kilogram
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.