Supermarine S.5 var et britisk flottørfly konstruert for å delta i konkurransen om Schneider-troféet, utviklet av flykonstruktøren Reginald Joseph Mitchell.

S.5, som var en videreutvikling av S.4 bygget for samme formål, var et lavvinget enseters monoplan, konstruert i metall med vinger dekket av duk, og skrog og flottører konstruert av duralumin.

Det ble bygget tre S.5 for konkurransen om Schneider-troféet i 1927, hvorav to deltok. Fløyet av løytnant Sidney N. Webster vant 26. september den ene S.5 troféet med en gjennomsnittshastighet på 453,27 km/t og satte samtidig verdensrekord i hastighet over en 100 km distanse med 456,51 km/t. Andreplassen gikk til den andre S.5. En S.5 satte og i 1928 britisk hastighetsrekord med 514,3 km/t.

En S.5 ble utstyrt med en Napier Lion VIIA tolvsylindret W-motor med en ytelse på 900 hk, og de to andre med en 875 hk VIIB motor. Det var en av disse som vant Scheider-troféet. Følgende spesifikasjoner er for S.5 med Napier Lion VIIB-motor:

  • Vingespenn: 8,15 m
  • Lengde: 7,37 m
  • Bruttovekt 1474 kg

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.