Supermarine S.5

Supermarine S.5
San Diego Air and Space Museum.
Lisens: CC BY 2.0

Supermarine S.5 var et britisk flottørfly konstruert for å delta i konkurransen om Schneider-troféet. S.5 ble utviklet av flykonstruktøren Reginald Joseph Mitchell.

Historie

S.5, som var en videreutvikling av S.4, som ble bygget for samme formål, og var et lavvinget enseters monoplan, konstruert i metall med vinger dekket av duk, og skrog og flottører konstruert av duralumin.

Det ble bygget tre S.5 for konkurransen om Schneider-troféet i 1927, hvorav to deltok. Den 26. september vant den ene S.5 troféet med en gjennomsnittshastighet på 453,27 km/t, og satte samtidig verdensrekord i hastighet over en 100 kilometer distanse med 456,51 km/t. Flyet ble fløyet av løytnant Sidney N. Webster. Andreplassen gikk til den andre S.5.

En S.5 satte i 1928 også britisk hastighetsrekord med 514,3 km/t.

Spesifikasjoner

En S.5 ble utstyrt med en Napier Lion VIIA tolvsylindret W-motor med en ytelse på 900 hestekrefter, og de to andre med en 875 hestekrefters VIIB-motor. Det var en av disse som vant Scheider-troféet.

Følgende spesifikasjoner er for S.5 med Napier Lion VIIB-motor:

  • Vingespenn: 8,15 meter
  • Lengde: 7,37 meter
  • Bruttovekt 1474 kilogram

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg