Supermarine S.5 var et britisk flottørfly konstruert for å delta i konkurransen om Schneider-troféet, utviklet av flykonstruktøren Reginald Joseph Mitchell.

S.5, som var en videreutvikling av S.4 bygget for samme formål, var et lavvinget enseters monoplan, konstruert i metall med vinger dekket av duk, og skrog og flottører konstruert av duralumin.

Det ble bygget tre S.5 for konkurransen om Schneider-troféet i 1927, hvorav to deltok. Fløyet av løytnant Sidney N. Webster vant 26. september den ene S.5 troféet med en gjennomsnittshastighet på 453,27 km/t og satte samtidig verdensrekord i hastighet over en 100 km distanse med 456,51 km/t. Andreplassen gikk til den andre S.5. En S.5 satte og i 1928 britisk hastighetsrekord med 514,3 km/t.

En S.5 ble utstyrt med en Napier Lion VIIA tolvsylindret W-motor med en ytelse på 900 hk, og de to andre med en 875 hk VIIB motor. Det var en av disse som vant Scheider-troféet. Følgende spesifikasjoner er for S.5 med Napier Lion VIIB-motor:

  • Vingespenn: 8,15 m
  • Lengde: 7,37 m
  • Bruttovekt 1474 kg

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.