Supermarine S.5 var et britisk flottørfly konstruert for å delta i konkurransen om Schneider-troféet. S.5 ble utviklet av flykonstruktøren Reginald Joseph Mitchell.
Supermarine S.5
Supermarine S.5
San Diego Air and Space Museum.
Lisens:
Historie
S.5, som var en videreutvikling av S.4, som ble bygget for samme formål, og var et lavvinget enseters monoplan, konstruert i metall med vinger dekket av duk, og skrog og flottører konstruert av duralumin.
Det ble bygget tre S.5 for konkurransen om Schneider-troféet i 1927, hvorav to deltok. Den 26. september vant den ene S.5 troféet med en gjennomsnittshastighet på 453,27 km/t, og satte samtidig verdensrekord i hastighet over en 100 kilometer distanse med 456,51 km/t. Flyet ble fløyet av løytnant Sidney N. Webster. Andreplassen gikk til den andre S.5.
En S.5 satte i 1928 også britisk hastighetsrekord med 514,3 km/t.
Spesifikasjoner
En S.5 ble utstyrt med en Napier Lion VIIA tolvsylindret W-motor med en ytelse på 900 hestekrefter, og de to andre med en 875 hestekrefters VIIB-motor. Det var en av disse som vant Scheider-troféet.
Følgende spesifikasjoner er for S.5 med Napier Lion VIIB-motor:
- Vingespenn: 8,15 meter
- Lengde: 7,37 meter
- Bruttovekt 1474 kilogram
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.