Sør-Koreas politiske system

Etter forfatningen av 1987 er Sør-Korea en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk (kalt den sjette republikk). Sør-koreansk politikk er personpreget, og partiene er løse koalisjoner. De går stadig i oppløsning, og nye partier dannes. Mye av den mest effektive opposisjonen i Sør-Korea har basis i studentene, til dels også i de kristne kirkene.

Statsoverhodet og den reelle politiske lederen, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. Presidenten kan ikke gjenvelges, en bestemmelse som reflekterer landets erfaringer med maktmisbruk og korrupsjon. Presidenten kan ikke oppløse nasjonalforsamlingen, men kan ta saker direkte til folkeavstemning. Han utnevner statsministeren, men med nasjonalforsamlingens samtykke. Presidenten styrer med assistanse av statsrådet, som omfatter statsministeren og mellom 15 og 30 øvrige ministre og ledere for spesielle institusjoner. Aktive offiserer i landets væpnede styrker kan ikke være medlem av statsrådet.

Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen (Kuk Hoe), som har ikke mindre enn 200 medlemmer valgt i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 19 år. 245 av medlemmene velges i enkeltpersonkretser, resten etter forholdstallsmetoden. Forsamlingens rolle er i praksis noe begrenset, blant annet fordi den bare sitter i kortere sesjoner. Forsamlingen kan anbefale presidenten å avsette statsministeren og kan vedta å stille presidenten for riksrett.

Sør-Korea har vært preget av autoritære styrer. De militære grep makten i 1961 og beholdt den i realiteten til 1981, med stadige skifter av ledere og utstrakt bruk av unntakstilstand. Senere har styret gradvis blitt mer liberalt og demokratisk.