delstat i nordøstlige India, grenser i nord og øst mot Assam og i sør og vest mot Bangladesh; 22 429 km2 med 2 536 000 innb. (2008). Hovedstad: Shillong.
Natur
Meghalaya omfatter et ås- og fjelland mellom Brahmaputra og Bengalske lavland, med Khasi Hills (1924 moh.) i øst og Garo Hills (1412 moh.) i vest. Klimaet er mildt; monsunen bringer store nedbørmengder til sørskråningene av fjellene: disse hører til Jordens mest nedbørrike steder (Cherrapunji: 11 430 mm i året).
Befolkning
Størstedelen av befolkningen består av ulike stammefolk («hill tribes») som tilhører den tibeto-burmanske språkgruppe; flesteparten er hinduer eller kristne.
Næringsliv
Jordbruket er viktigste næringsvei og sysselsetter ca. 70 % av befolkningen. Det dyrkes bl.a. hirse, ris, mais, søtpoteter, bomull, grønnsaker og frukt (appelsiner, bananer, ananas). Tradisjonelle driftsmetoder, bl.a. svedjebruk, har imidlertid ført til utpining av jorden. Industrien er relativt lite utviklet, og er hovedsakelig basert på foredling av varer fra jordbruket. Noe bergverksindustri (kull og kalkstein) og skogbruk.
Historie
Stammefolkene i Meghalaya stod nominelt under britisk styre under den britiske koloniperioden, men opprettholdt en stor grad av selvstendighet. Området ble lagt under Assam og ble skilt ut som egen stat i 1972.