landskap på Balkanhalvøya, omfatter det nordlige Hellas, den selvstendige staten Makedonia og det sørvestlige Bulgaria.
På 500–600-tallet ble Makedonia kolonisert av slaviske stammer. Fra ca. 850 kom landskapet under det bulgarske rike og ble kristnet, med en kulturell og litterær blomstring omkring 900 (sentrum i Ohrid). 976–1018 var Makedonia en selvstendig statsdannelse, men kom deretter i tur og orden under Bysants, Bulgaria og Serbia, og fra 1395 under tyrkerne (delvis islamisering). På 1800-tallet utviklet det seg en makedonsk nasjonalfølelse (bl.a. 1838 det første makedonske trykkeri i Saloniki). Frigjøringsbevegelsen utviklet seg først i nær tilknytning til den bulgarske, og fra 1878 stod mesteparten av Makedonia nominelt under Bulgaria. I 1893 ble det imidlertid opprettet en indre makedonsk revolusjonær organisasjon (IMRO), som kjempet for full makedonsk autonomi innenfor en balkanføderasjon og som i 1903 igangsatte en omfattende, men mislykket oppstand. Striden om en deling av Makedonia blusset opp igjen, og etter den annen balkankrig måtte Bulgaria i 1913 avstå størstedelen av landskapet til Hellas og Serbia. Etter den første verdenskrig inngikk både Serbia og serbisk Makedonia i Jugoslavia. For den videre historie, se staten Makedonia.