norsk forfatter. Debuterte med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt (1980), og plasserte seg med romanene Speil (1982) og Homo Falsus eller det perfekte mord (1984, Kritikerprisen; filmatisert 1992) i fremste rekke blant 1980-årenes norske forfattere, ikke minst gjennom sin vilje til å søke nye former og uttrykk for forståelsen av sin samtid. Det store eventyret (1987) er en fabulerende allegori over det norske samfunnet, som samtidig tematiserer fortellingens betydning i en tid hvor billedmediene får stadig større dominans, mens Rand (1990) er en høyst uortodoks mordetterforskningshistorie.
Med trilogien Forføreren (1993), Erobreren (1996) og Oppdageren (1999), alle tre bøkene formet som biografier over den fiktive TV-personligheten Jonas Wergeland, gir Kjærstad et levende bilde av etterkrigstidens Norge, en nærgående studie i mannens psykologi, og en dyptloddende problematisering av biografisjangerens sannhetsgehalt gjennom å vise hvor ulikt et liv kan fremstå i skrift avhengig av biografens perspektiv og strukturerende grep. Slik tydeliggjør de tre romanene noen av Kjærstads sentrale grep som romanforfatter: en vektlegging av rikdom i beretningen, både med hensyn til kunnskapsinnhold og fortellemessig overskudd, en personskildring som både fokuserer på individet og på dets forhold til det samfunnsmessige, og et godt integrert metalitterært perspektiv. For Oppdageren mottok han Nordisk Råds litteraturpris i 2001. En roman om skrift og selve skriftbildets betydning for lesning og forståelse, Tegn til kjærlighet (2002), når ikke helt nivået fra Wergeland-bøkene. I romanen Kongen av Europa (2005) er hovedpersonen en delt personlighet som vingler mellom et rasjonelt og et romantisk prosjekt.
I Jeg er brødrene Walker (2008) samles mange av temaene fra trilogien om Jonas Wergeland. Boken består av fire tekster som er tvunnet i hverandre – det er en mosaikk av en roman som bl.a. henter handling fra Oslo i 1980-årene.
Kjærstad har også utgitt barneboken Jakten på de skjulte vaffelhjertene (1991) og essaysamlingene Menneskets matrise (1989), Menneskets felt (1997) og Menneskets nett (2004). Doblougprisen 2000. Han var redaktør av tidsskriftet Vinduet 1985–89.
Anbefalte lenker
- Dagbladets forfatterside om Jan Kjærstad
- Aftenpostens forfatterside om Jan Kjærstad
- Aschehougs forfatterside om Jan Kjærstad