norsk fangst- og sankekultur fra eldre steinalder, oppkalt etter Fosna, det gamle navnet på Kristiansund, ble oppdaget av Anders Nummedal. Fosnakomplekset representerer de eldste norske boplassamfunn fra steinalderen. Hovedutbredelsen strekker seg langs kysten fra Rogaland til Nordland. Også den eldste kjente boplassen i Øst-Norge, Høgnipen i Østfold, tilhører Fosna. Boplassene lå nær datidens strand. På grunn av landhevninger ligger de eldste boplassene nå 60–80 moh. i Vest-Norge, og Høgnipen-funnene ca. 150 moh. Beliggenheten ved kysten vitner om at sjøfangst og fiske har vært viktig. På boplassene er det bare bevart redskaper av stein og avfall etter redskapsproduksjon. Flint (strandflint) har vært viktigste råmateriale. Eldre del av Fosnakulturen (8000–6700 f.Kr.) er derfor også blitt kalt «flintplassfasen». Kjerneøkser og først og fremst skiveøkser og eneggede tangepiler var karakteristiske redskaper.
Ulike innvandringsveier er blitt foreslått for Fosnakulturen, den ene sørfra og den andre fra vest over det daværende Nordsjøkontinentet. Muligens har de tidligste gruppene kommet til Vest-Norge senest i preboreal tid (ca. 8300–7000 f.Kr.). Etter at klimaet ble varmere, synes deler av Fosnakulturen å ha forflyttet seg med reinen opp i høyfjellet. Fra nordlige fjellstrøk i Sør-Norge kjennes fire boplasser som er C14-datert til 6600–6000 f.Kr.