Høgnipen-funnene

Erling Johansen (t.v.) og Oddmund Schie avbildet under utgravningen av Høgnipenboplassene av /Østfold fylkes billedarkiv. Gjengitt med tillatelse

Høgnipen-funnene, kalles tre boplasser fra eldre steinalder som ble undersøkt av Erling Johansen nedenfor høydedraget Høgnipen på grensen mellom Skjeberg og Rakkestad i Østfold i begynnelsen av 1960-årene. De ble den gang oppfattet som Norges eldste boplasser, og lå i 150-160 meters høyde. Dersom boplassene har ligget ved datidens strand, er det sannsynlig at de var nærmere 10 000 år gamle.

Faktaboks

Også kjent som

Høgkneppe

Boplassene ble oppdaget av en lokal gutt i mellomkrigsårene, og Anders Nummedal foretok en prøvegravning. I 1961 fulgte mer omfattende undersøkelser i regi av Erling Johansen. Redskapsinventaret på boplassene støtter strandlinjedateringen: Her er en tangepil av ahrensburgtype, lansettformede mikrolitter og eneggede piler, foruten skiveøkser og stikler.

Skjærgårdsjegere

I litteraturen om Høgnipen-funnene er boplassområdet ofte vist i et skjærgårdslandskap med fronten av isbreen liggende ved sørenden av Øyeren. Området med boplassene lå den gangen på en av mange holmer og skjær som lå som en perlerad rundt isbreen, og havnivået var 150 meter høyere enn i dag.

De tre boplassene ligger i nærheten av hverandre, i dag i kanten av to små myrer, Rørmyr og Mellommyr. Det er bare funnene fra Rørmyr II-boplassen som er bearbeidet og publisert. På den ene av de to øvrige lokalitetene ble det funnet en steinlegning som er blitt tolket som gulv elller bunn i en hytte, og på den andre spor etter en vindskjerm eller mindre hytte.

Kortvarige opphold

Rørmyr II-boplassen lå på en liten flate, og nærmere 100 m2 er utgravd. Anleggssporene var få, men tre konsentrasjoner av flint med til sammen i overkant av 600 redskaper og avslag fantes spredt over den lille flaten. I den vestlige delen av boplassen ble det påvist to ildsteder, og mye av flintmaterialet lå rundt disse.

I dag tolkes lokalitetene ved Høgnipen som enkeltstående, kortvarige oppholdssteder for jegere. De som brukte stedet, utnyttet marine ressurser og var avhengige av båt. I tilknytning til boplassene finnes en naturlig anløpsplass, der jegerne kunne komme i land med byttet. Det har dreid seg om en mindre gruppe mennesker. De fremstilte redskapene på stedet, dro ut på jakt og kom tilbake med byttet. Før de reiste videre, hogde de om de ødelagte redskapene slik at de kunne brukes igjen.

Litteratur

  • E. Johansen 1964. Høgnipen-funnene. Et nytt blad av Norges eldste innvandringshistorie. Viking 27, s. 177-179
  • B. Skar og S. Coulson 1986. Evidence of Behavior from Refitting - A Case Study. Norwegian Archaeological Review 19(2), s. 90-102
  • C. Westli 2009. Å slå seg ned - en regional analyse av tidligmesolittisk lokalisering med utgangspunkt i Østfold. Masteroppgave i arkeologi, Universitet i Oslo

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg