akkadisk Ellil, den viktigste av de sumeriske gudene; nevnes som hovedgud allerede i de eldste tekstene, spilte en sentral rolle gjennom hele det 3. årtusen f.Kr. og i første halvpart av det 2. årtusen. Ninlil var hans hustru, og han var far til bl.a. gudinnen Inanna og gudene Sin, Adad, Nergal og Ninurta. Foruten å være byen Nippurs hovedgud var Enlil vindens, fruktbarhetens og landbrukets gud. Han bestemte menneskenes skjebne og fremstod noen ganger som destruktiv (i syndflodsberetninger), men var ellers klok og vennlig. Hans navn, eller et av hans mange epiteter (konge, skaper, fjell, vind, far, storm, villokse), eller navnet på et av hans templer, finnes som komponent i personnavn gjennom 3000 år av Mesopotamias historie. En lang rekke sumeriske og babylonske liturgiske hymner og bønner er viet Enlil. Foruten hovedtempelet i Nippur helt i det nordlige Sumer, hadde han templer i Assur og Babylon. I bilder fremstilles han med hornkrone, stående på en kiste.