Aladdin med ånden i lampen
Fortellingene om Aladdin og den forunderlige lampen er blant de mest kjente fortellingene i Tusen og én natt.

Aladdin er helten i et av eventyrene i Tusen og én natt. Aladdin er en fattig skreddersønn, lat og udugelig, som en trollmann i Kina tar hånd om for at han skal hente en kobberlampe opp av en grotte. Når man gnir på lampen, fremmanes en ånd som utfører alt eieren ber om og skjenker ham alt han kan ønske seg. Aladdin beholder lampen, gjør sin lykke ved hjelp av den og blir konge i landet.

Faktaboks

Uttale
alˈaddin
Etymologi
arabisk Ala ad-dīn, ‘Religionens høyhet’, jamfør Nureddin, ‘Religionens lys’

Motivet er blant annet brukt av Adam Oehlenschläger i lystspillet Aladdin eller Den forunderlige Lampe (1805). I diktet Prins Aladdin af Lampan anvendte også Gustaf Fröding Aladdin-stoffet, som dessuten har inspirert en rekke tonekunstnere. Operaer om Aladdin er skrevet av blant andre Nicolas Isouard (urpremière i Paris 6. februar 1822), Henry R. Bishop (London 29. april 1826), Christian F. E. Horneman (København 28. november 1888), Kurt Atterberg (Stockholm 18. mars 1941) og Nino Rota (Napoli 13. januar 1968).

Det samme eventyret er også kjent i norsk folketradisjon, blant annet i nedtegnelsen Gutten og Daasen fra Ringerike ved Jørgen Moe.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg