Faktaboks

Nino Rota

Giovanni Rota Rinaldi

Uttale
rˈåta
Født
3. desember 1911, Milano, Italia
Død
10. april 1979, Roma, Italia
Nino Rota, Riccardo Bacchelli og Bruno Maderna
Nino Rota, Riccardo Bacchelli og Bruno Maderna
Av /𝒲.

Nino Rota var en italiensk komponist, dirigent og akademiker, mest kjent for sin musikk til de to første filmene i Francis Ford Coppolas trilogi Gudfaren (1972 og 1974) og for sine samarbeid med regissørene Federico Fellini og Luchino Visconti.

Rota var svært produktiv og skrev partiturer til mer enn 170 spillefilmer i løpet av sin karriere. Han komponerte i tillegg en stor mengde orkester- og kammermusikk, operaer, kor- og vokalverker.

Rota ble født i Milano til en musikalsk familie, der moren sørget for hans tidligste musikkundervisning ved klaveret. Som litt av et vidunderbarn skrev han oratoriet L’infanzia di San Giovanni Battista (Johannes døperens barndom, 1919) allerede 8 år gammel. Han fikk plass ved musikkonservatoriet i Milano i 1923 og fullførte sin første opera, komedien Il principe porcaro, basert på H. C. Andersens eventyr Svinedrengen i 1926. Samme år ble private studier hos Ildebrando Pizzetti avløst av diplomstudier i klaver og komposisjon under Alfredo Casella ved Accademia di Santa Cecilia i Roma, hvor han ble uteksaminert i 1930.

Deretter fulgte et opphold ved Curtis Institute of Music i Philadelphia, hvor Rota studerte komposisjon med Rosario Scalero og dirigering med Fritz Reiner. Etter returen til Italia i 1932 tok han fatt på litteraturstudier ved universitetet i Milano og fullførte sin doktoravhandling om Gioseffo Zarlino i 1937. Fra 1939 var Rota professor i harmonilære og komposisjon ved Liceo Musicale, den musikalske ungdomsskolen, i Bari. Han var direktør ved samme skole i 28 år, fra 1950 til 1978.

Filmmusikk

Rota debuterte som filmkomponist med Raffaello Matarazzos Treno popolare i 1933. Han ble tidlig ettertraktet på hjemmebane og samarbeidet gjentatte ganger med blant andre Renato Castellani, Mario Soldati, Alberto Lattuada, Luchino Visconti, Franco Zeffirelli og Lina Wertmüller. Hans innflytelse på Frederico Fellinis produksjon står likevel i en særstilling og omfatter 17 filmtitler, deriblant prisbelønte bidrag til Det søte liv (La dolce vita, 1960), (Otto e mezzo, 1963), Fellini's Casanova (Il Casanova di Federico Fellini, 1976) og Orkesterprøven (Prova d'orchestra, 1978).

Rota arbeidet også mye utenfor Italia, med regissører som Edward Dmytryk, Terence Young, King Vidor, René Clément, Sergei Bondarchuk, Koreyoshi Kurahara og Jan Troell. Hans internasjonale berømmelse ble imidlertid befestet med bidraget til Francis Ford Coppolas Gudfaren (1972), som ble belønnet med både Golden Globe-, BAFTA- og Grammy-priser og rangert som historiens femte beste filmpartitur av det amerikanske filminstituttet AFI i 2005. Opprinnelig ble det også belønnet med den prestisjetunge Oscar-prisen, men tildelingen ble annullert da det ble klart at filmens såkalte kjærlighetstema opprinnelig var skrevet til Eduardo de Filippos Fortunella (1958), og således ikke var originalt. Rota vant endelig prisen for partituret til oppfølgeren to år senere.

Den italienske filmprisen Nastro d'Argento (norsk: sølvbåndet) ble også tildelt Rota en rekke ganger, blant annet for sin musikk til Vidors Krig og fred (War and Peace, 1956), basert på Leo Tolstojs roman, Viscontis Hvite netter (Le notti bianche, 1957), Zeffirellis filmversjon av William Shakespeares Romeo og Julie (Romeo and Juliet, 1968).

Øvrig produksjon

Ved siden av sin produksjon til film, skrev Rota ti operaer, hvorav Den italienske stråhatten (Il cappello di paglia di Firenze, 1946), etter Eugène Labiches skuespill, er den mest spilte. Han komponerte også fem balletter og musikk til en rekke teateroppsetninger, blant annet i Visconti og de Filippos regi.

Rotas produksjon av konsertmusikk omfatter blant annet tre symfonier, tre cellokonserter, to klaverkonserter, en harpekonsert og en fagottkonsert i tillegg til flere titalls verker for soloklaver, kor og ulike kammerbesetninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg