Hovedtyngden av Atterbergs produksjon finnes innen den symfoniske og dramatiske musikken. Stilistisk kan man si at han begynte i den tyske og nordiske romantikken (symfoni nr. 1 og 2, 1909–1911) med Johannes Brahms og Hugo Alfvén som forbilder, for deretter i tredje symfoni (1914–1916) å benytte lyrisk-impresjonistiske skimmereffekter som kontrast til en intens stormskildring i symfoniens andre sats. Man kan si at Atterberg avsluttet sin symfoniske utvikling i fjerde symfoni (1918) med en firesatsig rapsodisk form.
Tonespråket i de fire første symfoniene danner basis for hans senere symfoniske verk. Han komponerte i alt ni symfonier (nr. 6 vant den internasjonale Schubert-prisen i 1928).
I sine sceniske verk viste han et sikkert blikk for det dramatiske. Han komponerte fem operaer (Stormen, prisbelønnet 1947), ballettene Per Svinaherde og De fåvitska jungfrurna (1920). Atterberg komponerte dessuten ouverturer, konserter (to fiolinkonserter, hornkonsert og klaverkonsert samt to dobbeltkonserter for fiolin, cello og strykeorkester), suiter, kammermusikk (strykekvartetter, sonate for cello og klaver samt en klaverkvintett) og korverker.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.