Zurvanismen, en kjettersk gren av zoroastrismen, som særlig gjorde seg gjeldende i sasanidisk tid (226–651 evt.). Ifølge zurvanismen er Zurvan tidens og skjebnens gud, som eksisterte før alt annet.

Vår kunnskap om zurvanismen er mangelfull, og stammer fra sasanidiske, greske, armenske, syriske og arabiske kilder. Navnet Zurvan forekommer bare en gang i zoroastrismens hellige tekst, Avesta, men nevnes flere ganger i greske tekster helt tilbake til akamenidisk tid (cirka 550–330 fvt.). De senere og mer utfyllende tekstene gir ofte et polemisk og kritisk bilde. Det er også ukjent i hvilken grad zurvanismen hadde mange tilhengere og hvorvidt mytologien var kjent blant folk flest. Dagens forskere har ikke kunnet gi et helhetlig bilde av tro og praksis.

Zorvanismens sentrale myte er kun kjent fra sasanidisk tid. Den beretter at den store guden Zurvan først eksisterte alene, og før skapelsen, men at han etter hvert ønsket seg en sønn som kunne skape den materielle verden. I siste liten ombestemte han seg og fødte eller skapte tvillinger, Ormazd (Ahura Mazda) og Ahriman. Siden Ahriman var den førstefødte ble han verdens hersker, på tross av at faren så hans dårlige egenskaper. Den gode Ohrmazd ble utpekt som øversteprest, hersker over den åndelige verden, og den som skulle vinne makten til slutt.

Zurvanismens budskap er en form for monisme, noe som medfører at også det onde utgår fra "Den ene og høyeste gud", i motsetning til det mer dualistiske syn som preger den ortodokse zoroastrismen. Verden ser ut til å ha vært oppfattet som bundet av tiden, og underlagt skjebnen. Tekstene gir inntrykk av er fatalistisk og pessimistisk grunnsyn, der selv mennesket gode handlinger kan bli overstyrt av skjebnen og tiden. Også dette står i motsetning til Zarathustras lære om menneskets frie vilje.

Vestlige forskere mener at zurvanismen er kan være påvirket av indisk, gresk eller babylonsk astrologisk spekulasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.