voldgift (i private tvistemål)

Voldgift er fremdeles mye anvendt, særlig i handels- og forsikringsforhold samt innenfor foreninger og organisasjoner. Årsakene er fortrinnsvis ønsket om å oppnå en enklere, raskere og billigere avgjørelse, men kan også være at man vil unngå offentlighet eller at man legger vekt på å få som dommere folk som er spesielt sakkyndige eller som partene har særlig tillit til. Bestemmelser finnes i voldgiftsloven av 14. mai 2004 nr. 25.

Partene må selv gjennom avtale etablere voldgiftsgrunnlaget. Avtalen kan gjelde så vel aktuelle tvister som fremtidige tvister i et bestemt rettsforhold. Det kreves etter den nye voldgiftsloven ikke at avtalen er inngått skriftlig. I forbrukerforhold må imidlertid avtale inngås skriftlig og avtalen er ikke bindende for forbrukeren om den er inngått før tvisten oppsto. For å kunne inngå voldgiftsavtale må partene ha fri rådighet over sakens gjenstand. Voldgift kan derfor ikke forekomme i for eksempel farskaps- og andre familiesaker. Voldgiftsrettens sammensetning og fremgangsmåte bestemmes i voldgiftsavtalen. Hvis intet er sagt, skal retten settes med tre medlemmer oppnevnt av partene i fellesskap. Blir de ikke enige om medlemmene, skal de oppnevne én hver, som igjen oppnevner voldgiftsrettens leder. Lar voldgiftsretten seg ikke oppnevne på denne måten, skal den oppnevnes av tingretten.

I voldgiftsavtalen kan partene bestemme hvilke rettsregler voldgiftsretten skal bygge på. For eksempel kan partene, selv om begge er norske, avtale at utenlandsk rett skal anvendes. Det kan også avtales at voldgiftsretten skal treffe avgjørelsen «etter rimelighet», det vil si at voldgiftsretten skal foreta en vurdering av hva som er et rimelig resultat, uten hensyn til om dette stemmer med gjeldende rettsregler. Hvis ikke annet er avtalt, må det antas at voldgiftsretten plikter å treffe sin avgjørelse på grunnlag av gjeldende rett.

Voldgiftsdommen har samme virkning som en vanlig dom og kan kreves fullbyrdet på samme måte (tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 § 4-1 annet ledd d). Den kan ikke påankes med mindre det er tatt forbehold om det i avtalen. Den kan imidlertid angripes ved søksmål for de alminnelige domstoler dersom det foreligger en ugyldighetsgrunn, voldgiftsloven av 14. mai 2004 nr. 25 §§ 42 og 43.

Når ikke annet er bestemt, får reglene i voldgiftsloven også anvendelse på voldgift som iverksettes i henhold til lov.

Om anerkjennelse av utenlandske voldgiftsavtaler og om godkjenning og fullbyrdelse av voldgiftsdommer avsagt i utlandet er det vedtatt internasjonale overenskomster, blant annet konvensjon av 10. juni 1958 (New York-konvensjonen), tiltrådt av Norge 1961.