internasjonal privatrett

Et lands domstoler vil oftest løse rettsspørsmål som en sak reiser, etter nasjonal rett (lex fori). Når partene eller rettsforholdet har tilknytning til utlandet, oppstår spørsmålet om vedkommende fremmede lands rett bør brukes i stedet. Det oppstår et lovvalg fordi de enkelte lands regler kan ha forskjellig innhold (lovkonflikt). Tilsvarende spørsmål oppstår dersom det reises sak om et rettsforhold som har tilknytning til mer enn ett fremmed land.

Internasjonal privatrett omfatter særlig de regler i et lands rett som fastslår hvordan slike lovkonflikter skal løses, og avgjør dermed hvilket lands rett som skal brukes hvor et rettsforhold har tilknytning til flere land.

Utenlandske privatrettslige regler kan anvendes av norske domstoler. Det har i teori og praksis vært både uenighet og uklarhet med hensyn til hvilke regler som gjelder for lovvalget.

Et hovedprinsipp er at et rettsforhold med tilknytning til flere land skal bedømmes etter rettsreglene i det landet hvor rettsforholdet har sin nærmeste tilknytning. Denne regelen er svært skjønnsmessig, og en rekke tilknytninger kan tas i betraktning, se eksemplene ovenfor.

Et annet hovedprinsipp er at partene kan avtale hvilket lands rett som skal anvendes, men noen unntaksfri regel er dette ikke.

Et tredje hovedprinsipp er at utenlandske regler som strider mot norske tvingende rettsregler eller mot ærbarhet, ikke skal anvendes av norske domstoler (ordre public-prinsippet). Det er også vanlig oppfatning at en henvisning til utenlandsk rett bare omfatter dette landets materielle regler og ikke dets lovvalgsregler. Av og til vil den i første omgang relevante lov ha lovvalgsregler som henviser til et tredje lands rett (renvoi), men dette tas det oftest ikke hensyn til.

Betegnelsen 'internasjonal privatrett' benyttes ofte i en videre betydning, slik at den også omfatter tilsvarende regler i prosess- og strafferetten, forvaltningsretten med mer (interlegal rett). På disse områdene vil norske domstoler alltid bruke norsk rett, men det er ikke gitt at norske straffe- eller forvaltningsrettsregler gjelder i tilfeller hvor partene eller rettsforholdet har tilknytning til utlandet.

Straffeloven av 2005 blir altså ikke brukt i alle tilfeller hvor den straffbare handlingen er foretatt i utlandet. Se straffeloven kapittel 1, særlig § 5. Norske domstoler vil bruke norsk prosessrett, men et viktig spørsmål er om de har kompetanse til å pådømme tvister med tilknytning til utlandet. Disse kompetansereglene har særlig betydning fordi de enkelte landenes internasjonale privatrett ofte er forskjellig, slik at utfallet av en sak kan bli forskjellig etter som saken blir brakt inn for det ene eller det andre lands domstoler. Dette kan føre til såkalt forum shopping, det vil si hver part prøver å få saken reist i det landet hvor hen kan vente å få det gunstigste resultatet.

Internasjonal privatrett omfatter også betydningen av at det tidligere er reist sak eller avsagt dom ved utenlandsk domstol i samme sak som den som skal pådømmes ved de nasjonale domstolene.

Internasjonal privatrett er et rettsområde som egner seg godt for internasjonalt samarbeid. Formålet er å utarbeide ensartede lovvalgsregler slik at samme lands rett blir brukt uten hensyn til i hvilket land saken reises. Slikt arbeid har dels foregått på en rekke konferanser i Haag og dels innenfor Europarådet.

Det er utarbeidet en rekke konvensjoner om emner innenfor internasjonal privatrett. Det foreligger også en del konvensjoner om slike spørsmål utarbeidet innenfor det nordiske lovsamarbeidet. Dette arbeidet må sees i sammenheng med utarbeidelse av internasjonalt ensartede materielle regler. Også dette har ført til vedtagelse av konvensjoner, særlig angående internasjonale handels- og transportforhold.

I samme grad som rettsreglene i flere land får samme innhold, reduseres betydningen av lovvalgsspørsmålene. Mange konvensjoner om internasjonal privatrett er tiltrådt av Norge og de andre nordiske landene, som har vedtatt lovgivning slik at deres regler er gjennomført i nasjonal rett.

• folkerett
• rettsvesen i Norge

• Gaarder, Karsten & Hans Petter Lundgaard (2000): Gaarders innføring i internasjonal privatrett, 3. utg., isbn 82-00-45239-5
• Thue, Helge Johan (2002): Internasjonal privatrett: personrett, familierett og arverett, isbn 82-05-30844-6