Viljessvakhet, manglende evne til å handle i tråd med det man oppfatter som rasjonelt. Et eksempel finnes i Paulus brev til romerne (7, 19): «For jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Viljessvakhet er et filosofisk problem fordi det innebærer en rasjonell forklaring på irrasjonelle handlinger.

(Hensvisningen til 17/19 er feil. Det skal være 7/19.)

Enkelte filosofer forsøker å bortforklare fenomenet. Et eksempel er Sokrates som hevder at:

1) ikke noe menneske vil overlagt gjøre det slette,

2) å handle godt er å handle ut fra viten, og

3) all moralsk viten er viten om det gode.

Ergo skyldes alle slette handlinger uvitenhet om hva det gode er.

Platon har en lignende modell, men legger til at begjæret spiller en vesentlig rolle ved å kunne beseire fornuften (logos), men også her forblir slette handlinger noe ufrivillig. Aristoteles hevder derimot at vi med vilje lar oss styre av begjæret, og at vi derfor er moralsk ansvarlige for slike handlinger. Alle senere teorier om viljessvakhet har i det vesentlige vært variasjoner av disse tre teoriene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.