vevskyttel
Fra venstre gammel skyttel med spole og tråd. Den neste har tein og er datert 1842. Deretter følger skytler med metallbeslag, den ene med hjul på undersiden. Den siste har vært brukt til tykkere innslag.
Av
Audun Dybdahl.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Ulike typer skytler
En gammel og vanlig type skyttel har form som en båt med en åpen spalte i midten. Her kan det festes en tein med en trådspole.
En annen hovedtype har et hult rom for trådspolen og har en buet form mot endene. Noen har messingbeslag i endene. Etter hvert fikk også noen ruller på undersiden for å passere lettere gjennom skillet.
Når man skulle veve filleryer (matter), måtte man ha filleskytler. Det var tynne trespiler med innskjæringer i endene som stoffremsene ble viklet på.
Til båndvevene brukes små flate skytler som har mye til felles med garnnåler som brukes til å binde fiskegarn. Det gjelder også samiske skytler, men de skiller seg ut ved at de gjerne er laget av horn og har en bøy i spissen.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Den norske husflidsforenings Håndbok i vevning ved Caroline Halvorsen. 5. utgave, Oslo 1927.
- Marta Hoffmann: Fra fiber til tøy. Tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon. Oslo 1991.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.