Fraktavtale, avtale hvorved den ene part, transportøren eller bortfrakteren, påtar seg å bringe gods eller personer med skip fra ett sted til et annet. Regler om slike avtaler finnes i sjøloven av 24. juni 1994 del IV.

Når det gjelder avtaler om transport av gods, skilles det mellom stykkgodstransport, som behandles i kap. 13 (§§ 251–311), og befraktning av skip, som behandles i kap. 14 (§§ 321–394). Ved inngåelsen av de sistnevnte avtaler utferdiges et avtaledokument som kalles certeparti; avtalene gjelder normalt et helt skip, men kan også gjelde en del av et skips transportkapasitet (delbefraktning). Ved stykkgodstransport inntas kontraktsvilkårene vanligvis i et konnossement eller et fraktbrev. Avtalene om befraktning av skip gjelder enten reisebefraktning, hvor frakten skal beregnes per reise, eller tidsbefraktning, hvor frakten skal beregnes per tidsenhet. Avtaler om transport av passasjerer og reisegods (passasjerbefordring) behandles i kap. 15.

Bortfrakteren (transportøren) behøver ikke å være eier av det transporterende skip; han kan ha leid skipet av eieren, eller selv ha befraktet det, han kalles da frembortfrakter eller underbortfrakter.

Forskjellig fra fraktavtaler er avtaler om leie av skip, såkalt bare-boat-befraktning. Heller ikke slepeavtaler er fraktavtaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.