Vekterne var i de gamle byene offentlig ansatte som skulle våke over at det hersket ro og orden på gatene, og som skulle varsle brann. De holdt vakt om natten i et kirketårn (tårnvektere), gikk bestemte runder i gatene og ropte ut timeslag og vindretning, gjerne mens de sang såkalte vektervers. I Norge ble ordningen med vektere bestemt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-årene.
Faktaboks
- Etymologi
- av middelnedertysk wachter, tysk Wächter
Institusjonen falt bort etter hvert som det offentlige politiet ble organisert; i Christiania ble de siste 60 vekterne avviklet i 1858. Vekternes våpen var «morgenstjernen», en mannshøy stokk som i den ene enden var forsynt med en kule med pigger på. Til utrustningen hørte også blant annet en håndlykt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.