Urealim, lim på basis av ureaharpikser.

Den vanlige 65 % harpiksløsning dampes inn til en 70 % svakt basisk løsning som er holdbar i noen måneder. Lengre holdbarhet kan oppnås ved å forstøvningstørke limet til et pulver. Enkelte lim tilsettes fyllstoffer og drøyemiddel, f.eks. tremel, og til snekkerlimet settes ofte litt polyvinylacetat (PVAC)-dispersjon.

Like før bruk tilsettes en herder, f.eks. ammoniumklorid, som gradvis gjør limet surt slik at harpiksen undergår videre kondensasjonsreaksjoner, blir uløselig og herdner.

Brukes som bindemiddel i sponplater og som kryssfinerlim og monteringslim (snekkerlim). Man bruker vanligvis varme og trykk under limingen. Ved kaldliming gjøres limet straks surt med f.eks. fosforsyre eller aluminiumklorid, for at herdetiden skal bli tilstrekkelig kort.

Rent urealim er mindre egnet til produkter for utendørs bruk eller for bruk i varme og fuktige rom, idet limfugen da lett kan svekkes ved bl.a. hydrolyse.

Ubehandlede sponplater som er limt med urealim kan avspalte mindre mengder formaldehyd, noe som kan føre til allergiske reaksjoner hos mange mennesker (se formaldehyd (helsevirkninger)).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.